Råvaresjokket kan bli mer enn midlertidig

Markedet priser foreløpig ikke en langvarig råvarekrise. Det kan være riktig, men ingen vet hvor lenge Hormuzstredet vil forbli delvis stengt. Så langt er det hovedsakelig et logistikk-sjokk: olje, gass, helium og andre råvarer er fanget bak et delvis stengt Hormuz-stred. Det kan reverseres nokså raskt, dersom produksjons- og eksportinfrastruktur fortsatt forblir intakt.

Risikoen fra dagens oljeforward-kurve fremstår binær, se vår oljeanalytikers webinar her. Enten går vi mot en mer akutt panikkfase i juni, dersom stredet holdes delvis stengt i flere uker til og strategiske lagre tømmes ut. Eller så kan en delvis gjenåpning i mai og normalisering gjennom sommeren sende oljeprisene klart ned. Det er et stort strukturelt tilbudsoverskudd, som kan bli enda større når Emiratene går ut av OPEC+ fra mai.

Brent M1 handles rundt USD 111/fat, mens desember 2026- og 2027-kontraktene ligger på henholdsvis USD 86/fat og USD 76/fat. Krona svekket seg rundt to øre mot euro og tre øre mot dollar.

Trumps Truth Social-meldinger gir stadig mindre markedsutslag. I går avviste han Irans forslag om å gjenåpne stredet og utsette atomforhandlingene, og ifølge WSJ har han bedt rådgivere forberede en forlenget blokade. USA har også advart banker mot sekundærsanksjoner knyttet til kinesiske raffineriers kjøp av iransk olje. USA forsøker å presse Iran økonomisk, men dersom det ikke får Iran til forhandlingsbordet, kan strategien «Operation Economic Fury» fort ende som «Operation Economic Failure» og en lengre blokade før TACO.

Denne usikkerheten taler for at sentralbankene bør avvente noe. Etter inflasjonssjokket i 2021–2022 er terskelen for å kalle noe «transitory» blitt langt høyere. Spørsmålet er ikke bare hvor høyt oljeprisen går, eller hvor lenge den blir liggende der, men hvor raskt husholdninger, bedrifter og markeder begynner å oppføre seg som om sjokket er mer permanent.

Det er særlig viktig for Europa. ECBs mars-undersøkelse viser at inflasjonsforventningene ett og tre år fram har steget til henholdsvis 4 og 3 prosent, klart over målet. Markedsprisingen justerte seg kraftig i etterkant, og OIS priser nå inn tre ECB-hevinger i år. Tyske og franske tiårsrenter steg 4 bp. Det viser hvor raskt et råvaresjokk smitter over dersom inflasjonsforventningene begynner å røre på seg.

USA står i en annen situasjon. USA er mindre direkte eksponert mot energisjokket, gitt høyere egenproduksjon. På kveldens FOMC-møte ventes renten holdt uendret på 3,50–3,75 prosent. Dette blir Powells siste møte som Fed-sjef, og pressekonferansen kan få større vekt enn beslutningen. Budskapet blir trolig at renten blir liggende uendret en stund til, fordi inflasjonen fortsatt er for høy og arbeidsmarkedet solid nok til at Fed ikke trenger å stimulere. Les mer i Knuts forhåndsomtale her.

Kan Trumps varslede Beijing-besøk 14.–15. mai få fart på forhandlingene med Iran? Jeg er usikker. For det første har Kina fortsatt ikke bekreftet datoene Trump har annonsert. For det andre har Beijing vært tydelig på at det ikke har avgjørende innflytelse over Iran i en krig Teheran selv anser som eksistensiell. Kina virker heller ikke spesielt interessert i å få ansvaret for en diplomatisk løsning på en krig landet verken startet eller er del av. Samtidig skal Kina fra mai gjenoppta noe drivstoffeksport til enkelte asiatiske naboer av «humanitære årsaker». Dette kan tyde på at råoljemangelen i Kina ikke er akutt, eller at Beijing venter normalisering etter hvert. Uansett er det en enkel diplomatisk «vinn».