Regionale banker tilbake i stormen

Bekymringene for regionale banker i USA tiltok i styrke i går, etter at JPMorgans overtakelse av First Republics 1. mai tilsynelatende hadde roet investorenes nerver. S&P 500 og Nasdaq endte ned henholdsvis 1,2 og 1,1 prosent. Finanssektoren ledet an i fallet, og det var PacWest og Western Alliance som fikk hardest medfart, med fall på henholdsvis 28 og 15 prosent. Disse bankene var også i søkelyset under bankuroen i mars, og blir sett på som mulige kandidater til å være neste bank som faller.

Stemningen blir ytterligere forsuret av at finansminister Yellen mandag advarte om at statens gjeldstak kan være nådd innen 1. juni. Republikanernes McCarthy, som leder House of Representatives, krever kutt i det føderale budsjettet før partiet kan gå med på å løfte rammen for gjeldsopptak. Biden og co. har på sin side vært avvisende til å gå inn i slike forhandlinger. Vi har vært i nervepirrende gjeldstaks-situasjoner flere ganger tidligere. Løsningene har typisk kommet i tolvte time, det er tross alt uhørt at vedens største økonomi misligholder gjeld. Men politikerne spiller høyt, for om konflikten får gå for langt kan USA få en ripe i lakken, slik de fikk i august 2011 da S&P nedjusterte statens kredittverdighet fra toppscore.

Uroen preger finansmarkedene. Mandagens oppgang i rentene på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid er reversert, og vel så det. De noteres nå på 3,42 prosent, 14 basispunkter lavere enn tirsdag morgen. Europeiske børser falt. Stoxx 600 var ned 1,2 prosent, mens Oslo Børs falt 1,5 prosent. Oljeprisen fikk seg en nesestyver, og falt 4,7 prosent til 75,3 dollar fatet. Kombinasjonen av børs- og oljeprisfall var som ventet dårlig nytt for krona. EURNOK er nå kommet helt opp til 11,90, tretten øre høyere enn i går morges. USDNOK noteres til 10,80, ni øre høyere.

Det er med andre ord et lite lystig bakteppe for FOMCs todagers møte, som blir avsluttet med en annonsering av rentebeslutningen klokka 20.00 i kveld. Vi tror renta blir hevet med 25 basispunkter, slik markedet priser inn. Gitt usikkerheten som råder, vil Fed trolig beholde den ulne guidingen fra sist: “some additional policy firming may be appropriate”. Gårsdagens JOLTS-statistikk viste for øvrig et større fall enn ventet i antall ledige stillinger, og dessuten en nedgang i antall frivillige oppsigelser. Nivåene på begge indikatorene er fortsatt uvanlig høyt, men den tydelige tendensen til nedkjøling av det brennhete arbeidsmarkedet er en kjærkommen nyhet for sentralbanken.  

ECB skal i ilden i morgen. Marginene blir hårfine, men vi holder en knapp på at «haukene» ender opp med å få gjennomslag for et rentehopp på 50 basispunkter. «Duene» i renterådet vil argumentere i favør av å gå mer forsiktig fram, med et hopp på 25 basispunkter, slik markedet priser inn. De vil trekke fram gårsdagens bankutlånsundersøkelse for 1. kvartal, som ECB gjennomførte mellom 22. mars og 6. april. Den viser at andelen av bankene som strammer til i sin kredittpraksis overfor bedrifter holder seg like høy som i fjerde kvartal 2022. Merk at dette neppe er på grunn av den siste tids bankuro. En tilsvarende innstramning var tross alt forventet av bankene i forrige undersøkelse. Det er snarere ECBs store og hyppige rentehopp som gjør at bankene er mer på vakt, og ser mer risiko knyttet til utlån. Etterspørselen etter lån er også synkende, både fra bedriftenes og husholdningenes side. Om man skulle være i tvil: Pengepolitikken i eurosonen virker, nedkjølingen er i gang.

«Haukene» vil hevde at renta bør videre opp noen hakk til, og at det er lite grunn til å nøle med å komme seg opp dit. De fikk ammunisjon fra gårsdagens førsteestimat på inflasjonen i april. Rett nok avtok kjerneinflasjonen med en tidel til 5,6 prosent år/år, i tråd med konsensusestimatet. Men det skyldtes utelukkende et fall i årsveksten på varepriser, en høyst ventet utvikling etter den forrykende prisoppgangen i løpet av fjoråret. Det er urovekkende at tjenesteinflasjonen fortsatte å stige, med en tidel til 5,2 prosent år/år, en ny rekordhøy notering. Medvinden for euroen de siste månedene har vært kjærkommen, ettersom det bidrar til å dempe den importerte inflasjonen. Haukene vil nok peke på at med et renteløft som både er større enn det amerikanske og større enn markedene forventer, kan man gi euroen ytterligere vind i seilene.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.