Regionalt nettverk gir ingen renteklarhet

Norges Banks regionale nettverk viste en produksjonsvekst på 0,3 prosent i tredje kvartal, det samme som var forventet i forrige runde, og venter samme vekst i fjerde kvartal. Det peker mot at kapasitetsutnyttelsen svekkes noe. Det stemmer godt overens med at færre bedrifter sier at de produserer for full kapasitet og litt færre mener det er knapphet på arbeidskraft. Begge disse indikatorene har avtatt moderat over flere kvartaler. På den annen side er de regionale indikatorene mer oppløftende. 

Nettverket anslår i gjennomsnitt lønnsveksten i år til 4,5 prosent, det samme som i forrige runde. For neste år er anslaget nedjuster marginalt til 4,0 prosent. Begge anslag er godt i tråd med Norges Banks egne anslag. Sysselsettingen vurderes stige i samme forsiktige takt som før, mens bedriftenes lønnsomhet samlet er nær uendret fra samme tid i fjor. Enkelte bedrifter forteller at økt bruk av KI har en dempende effekt på behovet for sysselsatte. 

Alt i alt gir ikke gårsdagens RN noen klar pekepinn på om rentene skal økes eller ikke neste uke. Med en utvikling i kjerneprisene som har vært klart lavere enn Norges Bank anslo i juni, og en krone som har vært noe sterkere enn anslått, tror vi Norges Bank vil skyve en renteøkning foran seg. Dette støttes også av at veksten i fastlands-BNP har vært litt lavere enn Norges Bank la til grunn, og regionalt nettverk kan også leses inn i et bilde av at økonomien utvikler seg litt på den svake siden. Se gjerne Oddmunds forhåndsomtale av rentemøtet. 

Markedene er usikre, og holder det fortsatt like sannsynlig med en heving som uendret på septembermøtet. En grunn kan være at det har gått enda ett år uten at inflasjonen har kommet ned, og det har blitt viktigere for sentralbanken å redusere inflasjonen. Dessuten kan økte energipriser løfte andre priser og lønninger slik at kjerneinflasjonen holder seg oppe fremover. Dette er argumenter for at sentralbanken like gjerne kan heve først som sist. EURNOK ble heller ikke påvirket av publiseringen av RN i går, og er opp 0,1 prosent fra i går morges.

Effekten av økte energipriser på andre priser og lønninger var noe av bakgrunnen for at Fed hevet renten på onsdag og at flere av medlemmene trodde på videre økning. Siden vi la fram økonomiske utsikter i august, har det vært en tydelig oppgang i både oljepriser og gasspriser. Samtidig ser det altså ut til at sentralbankene er mer på vakt overfor andrerundeeffekter av energiprisene. 

Det gjør at vi nå løfter renteanslagene både for Fed og ECB. For Fed venter vi en ny renteoppgang i desember, men at renten holdes i ro gjennom 2027. For ECB tror vi renten blir økt i desember i år og i mars neste år. Det vil i så fall øke styringsrenten til 3,00 prosent. For begge sentralbankene tror vi på vesentlig mindre økninger enn markedene. 

Bank of England holdt renten uendret på 3,75 prosent, der tre av ni medlemmer stemte for en renteøkning. Dette var som ventet. Foreløpig vurdere flertallet det dit hen at det er lite som tyder på vesentlige andrerundeeffekter på priser og lønninger av energiprisene. Samtidig er komiteen opptatt av at vedvarende høye og varierende energipriser kan gi slike utslag.

Det amerikanske aksjemarkedet steg i går, der S & P 500 endte opp med 1,1 prosent. Også i Asia i dag er flere nøkkelindekser opp. Oljeprisen, målt ved den første kontrakten for Brent, ligger rundt 103,8 USD/fat i dag tidlig, litt lavere enn i går morges. 10-års amerikanske statsrenter falt markert i går, dels som en respons på Feds renteøkning og signaler.