Regjeringen legger frem 2021-budsjettet

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal: 

I revidert nasjonalbudsjett ble det anslått en oljepengebruk i år tilsvarende 4,2 prosent av oljefondet, en oppgang på 1,6 prosentpoeng fra anslaget i fjor høst. Denne oppgangen reflekterer innsatsen for å understøtte husholdninger og bedrifter så vel som svikt i skatteinntekter. Budsjettimpulsen ble anslått til 5,1 prosent. For 2021 er det rimelig å forvente at disse «koronatiltakene» blir mindre. De har jo allerede blitt trappet ned.

Ifølge proposisjonen fra september ble utgiftene til økonomiske tiltak i forbindelse med virusutbruddet anslått å bli 35,8 milliarder kroner lavere enn anslått ved utgangen av mai. Isolert sett skulle det bringe oljepengebruken ned mot 3,8 prosent av oljefondet og den finanspolitiske impulsen ned til 4,1 prosent for 2020.

Forventning om at «koronatiltakene» blir mindre

I revidert nasjonalbudsjett ble det anslått en oljepengebruk i år tilsvarende 4,2 prosent av oljefondet, en oppgang på 1,6 prosentpoeng fra anslaget i fjor høst. Denne oppgangen reflekterer innsatsen for å understøtte husholdninger og bedrifter så vel som svikt i skatteinntekter. Budsjettimpulsen ble anslått til 5,1 prosent.

For 2021 er det rimelig å forvente at disse «koronatiltakene» blir mindre. De har jo allerede blitt trappet ned. Ifølge proposisjonen fra september ble utgiftene til økonomiske tiltak i forbindelse med virusutbruddet anslått å bli 35,8 milliarder kroner lavere enn anslått ved utgangen av mai. Isolert sett skulle det bringe oljepengebruken ned mot 3,8 prosent av oljefondet og den finanspolitiske impulsen ned til 4,1 prosent for 2020. 

Svært ekspansivt budsjett

For neste år er det rimelig å anslå at kostnadene til «koronatiltak» kommer til å bli vesentlig lavere enn i år, men neppe helt borte. Oljepengebruken vil derfor avta og budsjettet fremstå som tilstrammende. Det er likevel mer en følge av årets svært ekspansive budsjett.

Ses 2020 og 2021 under ett vil budsjettet fortsatt være svært ekspansivt. Det er utsikter til at aktiviteten i norsk økonomi vil være klart lavere enn normalt også neste år, og kanskje flere år fram i tid. Lav aktivitet er vanligvis en grunn til å føre en ekspansiv finanspolitikk. Det kan derfor tenkes at regjeringen vil foreslå en rekke utgiftsøkninger, som ikke er tiltak for å kompensere for inntektsbortfall mm. fra pandemien, men for å gi vekststimulanser til økonomien. Dessuten er det det siste budsjettet før valget neste år. Spørsmålet er om slike utgiftsøkninger vil løfte de offentlige utgiftene permanent, eller om de kan trekkes inn når økonomien har hentet seg inn.

Stimulanse på is, markedene ned

Aksjemarkedet i USA falt markert etter at president Trump annonserte at han vil legge diskusjonene om stimulansepakken på is til etter valget. Demokratene har presset gjennom en pakke på 2.200 milliarder dollar i representantenes hus, mot republikanernes stemmer, men pakken mangler godkjenning i Senatet. Republikanerne har lansert en pakke på 1.600 milliarder dollar.

I gårsdagens foredrag på NABE-konferansen gjentok sentralbanksjef Powell behovet for finanspolitiske stimulanser. Trump var imidlertid tydelig på at han etter valget, «… rett etter jeg vinner …» vil vedta en stimulansepakke. S&P 500 endte dagen ned med 1,4 prosent og EURUSD har falt med 0,5 prosent fra i går morges. EURNOK har svekket seg på ny og handles rundt 10,98 i morgentimene. Bevegelsen i kronen understøtter synet om at kronen for tiden brukes som en beskyttelse mot fall i aksjekursene. 

Ingen nye signaler

I går holdt sentralbanksjef Øystein Olsen sin årlige tale for BIs Centre for Monetary Economics (CME) med tittelen «Pengepolitikkens rolle i en koronatid». Han ga ingen nye signaler for pengepolitikken. Han viste i stedet til fjorårets tale om pengepolitikkens verktøykasse, og minnet om at det er forskjell på virkemidler under normale omstendigheter og under kriser. Dessuten er ikke alle tiltakene som er i bruk ute, like velegnede i Norge. QE er et eksempel på tiltak mange andre land har brukt, men som ikke er så godt egnet i Norge. Olsen var også tydelig på at det ikke var aktuelt med negative renter i Norge nå, men ville ikke utelukke det på generell basis. Han trakk fram at perioder med mye finansiell uro og økte risikopåslag i markedene som eksempler der negative renter kan være aktuelt. Han avviste også at Norges Bank ville følge etter Fed med å innføre et gjennomsnittsmål for inflasjonen. Her pekte han på at en liten, åpen økonomi med flytende valutakurs kan ha andre behov for pengepolitisk styring enn USA. Han nevnte for øvrig ikke at dette var en stor diskusjon som ble lagt død, da det ble vedtatt en ny sentralbanklov for et par år siden.