Regjeringsskifte uten markedsutslag

Med 26,4 prosent av stemmene er Aps Jonas Gahr Støre landets neste statsminister, med 48 mandater i ryggen. SP fikk 28 mandater og SV fikk 13, noe som betyr at de tre partiene har fått flertall på Stortinget. Ap har dermed mulighet til å danne en flertallsregjering med sine to foretrukne partnere. Det blir sannsynligvis utfallet, selv om SP lenge har signalisert at de kun ønsker å regjere sammen med Ap.

Markedene trekker, som ventet, på skuldrene av resultatet. EURNOK har trukket ned tre øre til 10,21 siden i går morges, men det skjedde i løpet av gårsdagen, da krona fikk medvind av oppadgående børser. Det lå uansett ikke an til noe dramatisk skift i den økonomiske politikken. Føringene for fremtidig pengebruk over statsbudsjettene legges først og fremst av handlingsregelen, som sier at 3 % av oljefondets verdi kan brukes i et normalår. Ulike politiske fløyer gjør selvsagt forskjellige politiske prioriteringer innenfor denne rammen, men ikke på en måte som skulle tilsi at kronekurs eller renter skulle påvirkes. Et utfall som potensielt kunne ha gitt et visst utslag, i alle fall på kort sikt, er om MDG ikke hadde havnet under sperregrensen, men fått en sentral vippeposisjon. Årsaken er at internasjonale aktører uten god kjennskap til det politiske landskapet i Norge kunne ha tolket dette som at det gikk mot en politisk styrt avvikling av oljevirksomheten.

I amerikansk politikk foregår det forhandlinger med større markedsmessig sprengkraft. I går la ledende demokrater i Representantenes hus fram et forslag om å reversere en god del av Trumps skattekutt. Det inkluderer en oppgang i den høyeste satsen for selskapsskatt fra 21 til 26,5 prosent, høyere inntektsskatt for de rikeste, og høyere skatter på eiendom og kapitalgevinster.

Skatteøkningsforslaget er en del av planen for å skaffe 2900 milliarder dollar over ti år for å dekke inn en stor del av pakken på 3500 milliarder dollar som skal gå til bedre støtteordninger for blant annet barn, utdanning og helse. Alle republikanerne i Kongressen står steilt mot forslag om skatteøkninger, noe som betyr at demokratene må sørge for å få alle sine representanter med på laget. Ifølge Reuters går det mot en avstemning i Representantenes hus om pakken i slutten av denne måneden. Deretter skal pakken stemmes om i Senatet, der Demokratene har knapt flertall, som følge av visepresident Harris’ dobbeltstemme.

Norges Banks rentemøte, med lansering av en oppdatert rentebane, går av stabelen neste uke. Nå er arbeidet med prognoser i sluttspurten, og i dag blir en viktig del av sentralbankens bakgrunnsmateriale gjort offentlig tilgjengelig: Regionalt Nettverk. Dette er Norges Banks egen intervjuundersøkelse blant bedrifter i hele landet, der de blant annet svarer på hvordan produksjonsutviklingen har vært de siste tre månedene og ventes å bli de neste seks månedene. Vi tror bedriftene vil melde om frisk vekst i sommer, og forventninger om en fortsatt god, men ikke fullt like frisk, vekst i tiden som kommer.

Det blir også interessant å se hvorvidt nettverket vil vise en tydelig oppgang i andel bedrifter som melder om knapphet på arbeidskraft i gjenåpningfasen, og om det er tegn til at lønnsvekstforventingene blant bedriftene har tatt seg opp siden sist. I våre øyne framstår flaskehalsene i arbeidsmarkedet, og dermed også det underliggende lønnspresset, som mye mer akutt i USA enn i Norge og Europa for øvrig, av to årsaker. For det første har de europeiske arbeidsmarkedstiltakene hatt en form som har holdt båndene mellom arbeidstakere og arbeidsgiverne intakte gjennom krisen. Når aktiviteten øker igjen, kan arbeidstakerne ta inn igjen sine ansatte, i stedet for å lyse ut stillinger på nytt. For det andre er etterspørselstrykket vesentlig kraftigere i USA enn i Europa og Norge, som følge av mye kraftigere finanspolitisk stimulans. Da blir flaskehalsene naturlig nok større.