Lesetid
6 min lesetid
Publisert
17. jan 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 17. januar:
Rekord på rekord i norsk utenrikshandel
Rekordhøy gasseksport, oljeeksport, fiskeeksport, metalleksport, mineraloljeeksport og strømeksport.
Høye priser ga rekordstort handelsoverskudd i fjor. Rekord på rekord var gjennomgangstonen i tallene for utenrikshandelen med varer for i fjor som SSB publiserte i går. Rekordhøy gasseksport, rekordhøy oljeeksport, rekordhøy fiskeeksport, rekordhøy metalleksport, rekordhøy mineraloljeeksport og rekordhøy strømeksport for å nevne noen. Samlet sett endte det hele med et handelsoverskudd med varer på 1575 milliarder kroner i 2022, om lag tre ganger så høyt som året før. Gasseksporten er den klart viktigste faktoren og sto for over halvparten av eksporten av varer.
Likevel, nettoeksporten trakk veksten betydelig ned i fjor. I kjølvannet av pandemi og krigsutbrudd har prisene på en rekke varer satt stadig nye rekorder. Rekordstort handelsoverskudd til tross, samlet sett ligger nettoeksporten an til å trekke BNP-veksten. Riktignok inkluderer dette handel med tjenester, og økt reisevirksomhet bidro til en økning i tjenesteimporten, men uansett var volumet med varer handlet med utlandet var lavere i fjor enn året før.
Lavere valutakjøp fra Norges Bank fremover tross høye petroleumsinntekter i desember. Fallet i olje- og gassprisene siden toppen i høst har gjort at det ligger an til lavere skatteinnbetalinger fra petroleumsselskapene i første halvdel av i år, sammenlignet med andre halvdel av fjoråret. Dette var årsaken til at Norges Bank justerte ned valutakjøpene fra 1,9 milliarder per dag i desember til 1,5 milliarder per dag i januar. Likevel, Finansdepartementets forutsetninger fra Nasjonalbudsjettet for olje- og gasspriser i år virker så langt (ja, det er tidlig på året ennå) å være for høye, terminprisene indikerer at oljeprisen blir 10 prosent lavere og gassprisen hele 50 prosent lavere. Dermed er det utsikter til lavere skatteinntekter i andre halvår, og til at Norges Bank vil justere valutakjøpene enda lavere når de tar utsiktene inn over seg.
Lavere petroleumsskatt gir helt andre utsikter for strukturell likviditet, og bør bidra til ytterligere fall i pengemarkedspåslagene fremover. Fjorårets rekordinntekter ga ekstreme svingninger i strukturell likviditet, og tidvis ekstreme utslag i korte norske renter siden nivået på strukturell likviditet er en viktig driver av prisen på kroner i valutaswap-markedet. Utsiktene for strukturell likviditet i året som kommer er en ganske annen, og får Norges Bank rett, vil store deler av året være preget av svært romslig likviditet. Selv om pengemarkedspåslagene allerede har kommet betydelig ned siden toppen i november, mener vi nivået på strukturell likviditet burde tilsi ytterligere fall i tiden fremover.
Endelig skal Finansdepartementet ‘se på saken’. I forrige uke varslet Finansdepartementet at det settes ned en arbeidsgruppe som skal se på statens likviditetsstyring og effektiviteten i pengemarkedet. Det må kunne sies å være på høy tid, systemet har knaket i sammenføyningene over tid og fjoråret var et crescendo der korte norske renter steg til 70 prosent på et tidspunkt. På spørsmål fra Finansdepartementet lister Norges Bank opp mulige tiltak som å koordinere inn- og utbetalinger på statens konto, se statens lånebehov og statsgjeldsforvaltning i sammenheng med statens konto og strukturell likviditet og se på mulige endringer i petroleumsfondsmekanismen. Den lavest hengende frukten, nemlig å øke antall skatteterminer for petroleumsskatten, skal også vurderes, men krever en endring i petroleums-skatteloven og stortingsbehandling. Uansett, saksbehandlingen vil ta tid, vi tror neppe noen av tiltakene vil iverksettes allerede i år.
Ingen kollaps tross smittebølge i Kina. Kinesiske aktivitetstall viser en langt sterkere avslutning på året enn forventet, etter at gjenåpning og smittebølge var ventet å forårsake et brått fall. Selv om smittebølgen virker å være over toppen, er vi spente på hva som skjer i forbindelse med kinesisk nyttår til helgen, da reiseaktiviteten pleier å ta seg opp betraktelig. Oppdemmet etterspørsel har vært en viktig driver av oppsvinget i andre land, og selv om dette vil løfte aktiviteten i Kina fremover, tror vi det også er faktorer som begrenser hvor mye av sparingen som vil bli benyttet.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Nøkkeltall både fra Japan og Kina gir en blandet utvikling for de asiatiske aksjemarkedene i dag. I Japan bidrar imidlertid en svakere Yenkurs til at Nikkei-indeksen kort før stengetid, og på tross en svakere industriindeksen for november enn ventet, har snudd opp med 1.3 %. I Kina er en høyere veksttakt i BNP for Q4 samt bedre industriproduksjons- og detaljhandelstall enn ventet for desember ikke tilstrekkelig overbevisende til å gi noe løft i kursene og de viktigste indeksene trekker ned med inntil 1.2 %. Utfordringen ser ut til å være at tallene til tross for å være bedre enn ventet bekrefter en svekkelse fra de foregående periodene. Kinesisk BNP-vekst for Q4 kom inn på 2.9 % år/år mot en forventet veksttakt på 1.6 % år/år. Veksttakten i Q3 lå imidlertid på 3.9 % år/år. I Europa får vi før åpning i dag den andre runden med tall for tysk KPI-vekst i desember. I første runde lå veksten på 8.6 % og eventuelle endringer vil avhengig av retningen kunne påvirke stemningen ved åpning av dagens handel. Senere i formiddag får vi oppdaterte forventningsindikatorer for Eurosonen og Tyskland. I ettermiddag kommer også en oppdatert måling av industriaktiviteten i New York-området. Mens futureskontrakten på S&P500 tidlig i Europa i går indikerte at det amerikanske aksjemarkedet i ettermiddag ville åpne opp 0.1 % ser ikke optimismen like stor ut i morgentimene i dag og indeksen indikeres i øyeblikket å åpne ned 0.4 %. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger samtidig på 3.54 %.
De kinesiske veksttallene har i morgentimene i dag imidlertid bidratt til å løfte WTI- og Brent-prisene med henholdsvis USD 0.20 pr. fat og USD 0.13 pr. fat i forhold til nivåene ved stengetid i det norske markedet i går. Brent-prisen er dermed tilbake på USD 84.72 pr. fat etter å ha vært nede under USD 84 pr. fat i går kveld. I tillegg til at tilgangen på russisk olje stadig blir svakere får vi i formiddag den månedlige oljemarkedsrapporten fra OPEC. I den forrige rapporten for desember ventet OPEC at global etterspørsel i 2023 ville ligge på gjennomsnittlig 101.8 mill. fat pr. dag og at OPEC gjennom Q1 selv ville bidra med å dekke 28.9 mill. fat pr. dag av dette behovet.
Vi tok i går opp dekning på Autostore med en salgsanbefaling og et kursmål på NOK 18 pr. aksje. Aksjen var ved stengetid i går ned med 11 % til NOK 22.36 pr. aksje. Konkurrenten Ocado Group sender i dag ut en oppdatering med sine omsetningstall for Q4. Her bør man imidlertid være klar over at Ocado i tillegg til å selge løsninger i konkurranse med Autostore også samarbeider med kjeden Marks & Spencer om et detaljhandelstilbud i det britiske markedet. Salgsutviklingen presentert i dagens oppdatering vil derfor i hovedsak være relatert til utviklingen i salget av dagligvarer til forbrukermarkedet i UK og dermed av begrenset relevans for Autostore. Ledelsen arrangerer i morgentimene, og i forbindelse med oppdateringen, imidlertid i tillegg en telefonkonferanse og her kan det komme signaler som i større grad også vil kunne vær relevante for Autostores markeder.
Fra UK fikk vi i går også et negativt resultatvarsel fra Nels konkurrent ITM Power. Ledelsen i ITM er nylig skiftet ut og dette er tredje gang siden september at selskapet har behov for å kommunisere nedjusteringer av egne forventninger. Selskapet har annonsert at de jobber med en mer detaljert gjennomgang av de umiddelbare utsiktene og at de vil komme med en ny oppdatering i slutten av januar. Slik vi vurderer meldingen fra ITM ser imidlertid utfordringene i første rekke ut til å være selskapsspesifikke og relatert til kostnadene knyttet til PEM, garantiforpliktelser på allerede leverte produkter og som en konsekvens av dette nødvendige nedskrivninger av varelageret. Elektrolysørene ITM Power tilbyr er basert på PEM-teknologien. Nel baserer i hovedsak sine elektrolysører på Alkaline-teknologien, selv om de også har aktivitet innen PEM. Vi venter at Nel-kursen fremover likevel vil kunne bli tynget av lavere verdsettelse på sammenlignbare aktører og av større usikkerhet når det gjelder selskapets egne planer om å øke tilbudet innen PEM fremover. Nel stengte i går på NOK 16.11 pr. aksje og vi har en salgsanbefaling med et kursmål på NOK 7 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.