2020: Rekordenes år

2020 er fortsatt ikke over, og en ny smitteoppblomstring og et mutert koronavirus i Storbritannia preger overskriftene. 

Rekordhøy ledighet

Den første umiddelbare effekten av nedstengningen var en eksplosjon i antall registrerte ledige hos NAV. Statistikken går tilbake til tidlig på 1990-tallet. Tilsvarende effekter var synlig i mange andre land. 

- Det store antallet arbeidsledige gir en indikasjon på hvordan en nedstengning påvirker aktiviteten i økonomien, i tillegg påvirkes produktiviteten til de som fortsetter å arbeide, skrev makroøkonom Oddmund Berg i april.

Det var flere forhold som førte til denne ekstreme oppgangen:

- Den ekstreme økningen var drevet av permitteringer som følge av at arbeidsgiverperioden, altså antall dager arbeidsgiver må dekke lønn til den ansatte ved permittering, ble redusert til to dager. Dermed ble det billig for bedriftene å permittere arbeidere og de kunne dermed spare lønnskostnader i en periode de var forhindret fra å operere som normalt, sier Berg.

Rekordlav styringsrente

Styringsrenten ble for første gang senket til null i Norge. Renten ble kuttet i tre omganger fra 1,5 prosent til null. 

- Vi ser for oss en økning av styringsrenten som er noe fremskyndet, men det avhenger av hvor fort økonomien henter seg inn igjen og hvordan vaksineringen mot koronaviruset utvikler seg, sier Berg.

Norges Bank signaliserte ved sitt rentemøte 17. desember at renten kan komme til å bli satt opp allerede i mars 2022. 

Rekordstøtte fra sentralbankene

Sentralbankene har gått inn med «whatever it takes». De var tidligere ute med støtte oppunder markedene og strakk seg lengre enn før med blant annet å kjøpe høyrente-obligasjoner. Dette var en viktig faktor for å gjenvinne tilliten blant investorer.

Rekordraskt fall og gjeninnhenting?

Hovedindeksen til Oslo Børs har siden starten på millenniet gitt omtrent 7,8 prosent årlig avkastning, hundre kroner investert første dag i 2000 ville blitt til 486 i dag. På veien ville det vært noen nedturer, først falt Oslo Børs med drøyt 50 prosent under dotcom-boblen, deretter 60 prosent under den globale finanskrisen.

Mens både dotcom og finanskrisen var en relativt langstrakt affære hvor det tok tid før bunnen var nådd og til Hovedindeksen var tilbake til toppen, så har den i 2020 bunnet ut på 30 prosent fra toppen i 2018 og tatt igjen det tapte innenfor perioden mars til desember 2020.

Antall børsnoteringer på Oslo Børs

Børsnoteringer blir tradisjonelt sett på som en temperaturmåler på børsen, i gode tider kommer tradisjonelt flere selskaper på børs, mens noteringene tørker opp når det er tøffere tider.

- I motsetning til tidligere resesjoner, men i takt med den raske innhentingen på børsen, så kom tilgang til kapital raskt tilbake for bedrifter med ønsker om børsnotering. Det har delvis vært drevet av sterk investorappetitt for «grønne» aksjer, sier Paul Harper, aksjestrateg i DNB Markets.

Rekord i netto bankinnskudd

Når vi ikke får brukt inntektene våre på reise, restaurant og annet, så øker vi forbruket vårt på andre områder, men det er grenser for hva vi kan brukes, derfor har sparingen økt i 2020. Ifølge Verdipapirfondenes forening investerte personkundene 4,8 milliarder kroner i fond i november.

– November hadde den høyeste nettotegningen i aksjefond fra norske personkunder som noen gang er registrert. Men det har også vært en positiv utvikling i aksjemarkedet, som nok har fått folk til å søke mot aksjesparing, sier Bernt S. Zakariassen, administrerende direktør i VFF.

- Veksten i husholdningenes bankinnskudd over de siste fire kvartalene var på hele 119 milliarder kroner, noe som er ny rekord. En reduksjon i lønnsinntekter og utbytteinntektene vil isolert sett trekke bankinnskuddene ned, men i dagens situasjon har dette blitt mer enn kompensert av reduksjonen i konsumet og de økte overføringene fra staten, skriver SSB.

Andre rekorder