Morgenrapport:
Eksportinntektene renner inn i norsk økonomi som aldri før.
Eksportinntektene renner inn i norsk økonomi som aldri før. Gårsdagens statistikk viste at varehandelsoverskuddet steg med voldsomme 74,7 prosent fra juni til juli, til 153,2 milliarder kroner. Det er det høyeste nivået noensinne. Den ferske rekorden skyldes først og fremst den kraftige oppgangen i gass- og elektrisitetspriser i juli. Vedvarende høy oljepris, og oppgang i inntektene på metaller og fisk bidrar også positivt.
De høye petroleumsinntektene kan føre til en ny runde med midlertidig kronestyrking i inneværende kvartal. Strengt tatt tilsier det norske systemet at inntektene som tilfaller staten via skatteinngang, økte utbytter og avkastning på direkte investeringer, ikke påvirker krona utover det som er vedtatt brukt over budsjettet.
En del av inntektene forblir i valuta som overføres oljefondet, men en del inntekter veksles om til kroner for skatte- og utbyttebetalinger. Statens kroneinntekter utover det som skal dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, veksles tilbake til valuta. Om denne delen øker, vil det altså ikke føre til økt nettokjøp av kroner.
I praksis kan tidsetterslepet i disse motsvarende vekslingene medføre at krona likevel påvirkes. I fjor og forfjor, da vi også så en kraftig økning i petroleumsprisene, kom olje- og gassprodusentenes vekslinger fra dollar til kroner betraktelig raskere enn økningen i sentralbankens vekslinger på statens vegner fra NOK til valuta.
I fjor bidro dette til at EURNOK falt femti øre i løpet av to måneder, fra 10,20 til 9,70. Det bidro også til å heve pengemarkedsrentene betydelig, gjennom svakere strukturell likviditet i pengemarkedene som trakk opp risikopåslagene.
Lange renter falt, mens børsene fortsatte oppgangen i går. Europeiske Stoxx 600 steg 0,3 prosent, og mens amerikanske S&P 500 og Nasdaq steg med henholdsvis 0,4 og 0,6 prosent. Rentene på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid noteres tirsdag morgen til 2,78 prosent, fem basispunkter lavere enn mandag morgen.
Prisene på en rekke råvarer, inkludert olje, jernmalm, kobber og aluminium falt gjennom gårsdagen. Et fat nordsjøolje koster nå 94,2 dollar fatet, etter et fall på nesten tre prosent i går. Nedgangen bidro til at energitunge Oslo Børs gikk mot strømmen i går, med en nedgang på 0,9 prosent.
Kronekursen fikk også svi. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til 9,87 og 9,71, henholdsvis fire og tolv øre høyere enn i går morges.
Både nedgangen i lange renter og fallet i råvareprisene kan tilskrives indikasjoner på at Kina, verdens nest største økonomi, knaker i sammenføyningene. Myndighetenes grep for å tøyle gjeldsveksten i eiendomssektoren, og kampen for å slå det stadig mer smittsomme koronaviruset, koster i form av tapt økonomisk aktivitet.
Tall som ble sluppet natt til mandag viser at nedturen i eiendomsmarkedet tiltar, og at veksten i detaljhandel, investeringer og industriproduksjon sakker.
Gårsdagens amerikanske nøkkeltall var heller ikke av det lystige slaget. Industriindeksen fra New York State, den såkalte Empire State-indeksen, falt med hele 42,4 poeng (!) til -31,3 i august, milevis unna konsensusanslaget på 5,0. Det var det nest største fallet på en enkeltmåned i indeksens historie, kun slått av nedgangen ved pandemiutbruddet våren 2020.
Nedgangen var særlig drevet av et bratt fall i indeksene som måler leveranser og ordreinngang, men det er også tegn til at sysselsettingsplanene har avtatt markert. I ettermiddag får vi tall for industriproduksjonen i USA, som ventes å vise en oppgang på 0,3 prosent fra juni til juli. Empire State-indeksen peker mot vesentlig svakere tall enn som så i månedene som kommer.
Pilene peker enda brattere nedover for aktiviteten i det amerikanske boligmarkedet, som følge av stigende renter i kombinasjon med høye byggekostnader. NAHB-indeksen, som måler boligbyggeres syn på salgsutsiktene, viste i går et videre fall i august, på seks poeng til 49. Nivået er det laveste siden 2014. I ettermiddag får vi ferske tall for boligbyggingen. Disse er ventet å vise et videre fall på 2,1 prosent fra juni til juli.
OLJENERVER, EUROFORVENTNINGER OG US BOLIGMARKED Preget av fall i oljeprisen og svakere nøkkeltall fra både Kina og USA enn ventet startet det amerikanske aksjemarkedet i går uken ned, men hentet seg så utover kvelden inn igjen på lavere renter og en vending opp for teknologi- og forbrukersektoren. Dow var etter hvert opp 0.5%, mens S&P500 innledet uken med et løft på 0.4% og Nasdaq reverserte nedgangen fra start og stengte opp 0.6%. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg på 67-80% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var i går opp 2.2% til 20 punkter. I futuresmarkedet indikeres i morgentimene en åpning ned 0.1% for de amerikanske indeksene i ettermiddag, mens avkastningen på tiårige statsobligasjoner samtidig har kommet ned igjen på 2.72%. Det betyr at renten ligger 5 basispunkter lavere enn ved stengetid i det norske markedet i går. |
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.