DNB Markets morgenrapport 12. mai:

Rekordhøy oljepengebruk og inflasjonsfrykt

Utviklingen i pandemien fra høsten i fjor til nå har gjort at også budsjettet for i år har blitt et krisebudsjett.

TAR AV OLJEFONDET: Regjeringen legger opp til rekordhøy oljepengebruk i år. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 12. mai 2021
Artikkelen er flere år gammel

Regjeringen legger opp til rekordhøy oljepengebruk i år. Utviklingen i pandemien fra høsten i fjor til nå har gjort at også budsjettet for i år har blitt et krisebudsjett. I tråd med at smitteverntiltakene har ble strammet inn i vinter, har regjeringen utvidet flere av krisetiltakene som ble satt opp under krisen. Samtidig har utbetalingstidspunktet i noen ordninger blitt skjøvet lenger ut i tid enn ventet. Dermed må økningen i oljepengebruken i år (strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskuddet) på 90 milliarder sees opp mot at pengebruken ble mindre enn ventet i fjor. Likevel, 402 milliarder er rekordhøyt, 33 milliarder mer enn i fjor, utgjør 3,7 prosent av oljefondets verdi, gir en vekstimpuls på 0,6 prosentpoeng i år og innebærer et trekk av oljefondet på 65 milliarder (utover utbytte og renteinntekter).

Fortsatt kronekjøp på 1800 millioner hver dag ut året. Hver krone brukt over budsjettet, er en krone kjøpt. Enten fordi oljeselskapene veksler inntekter for å betale sin skatt i kroner, eller fordi Norges Bank selger valuta overført fra statens eierskap på sokkelen eller fra oljefondet. Basert på dagens tall, tror vi de daglige kronekjøpene til Norges Bank vil holdes om lag uendret på 1,8 milliarder kroner per dag ut året. Det er imidlertid et wildcard i denne beregningen. Siden oljepengebruken over flere år har blitt lavere enn budsjettert, og særlig i fjor, har innestående på statens konto økt. Finansdepartementet mener at det er «hensiktsmessig å vurdere en tilbakeføring til SPU». En slik overføring kan utføres på flere måter, men et nærliggende alternativ er å benytte midlene til å finansiere årets budsjettunderskudd. Det vil i så fall redusere behovet for kronekjøp, og samtidig bidra til bedre likviditet i banksystemet. For fjoråret snakker vi om knappe 40 milliarder, mens samlet sett dreier det seg om 108 milliarder. Potensielle markedsutslag avhenger av valgt ordning, men det trekker i så fall i retning av mindre medvind for kronen og lavere pengemarkedspåslag.

Mangelen på kvalifisert arbeidskraft øker i USA, lønns- og inflasjonspress markedets fokus. Nær halvparten av småbedriftene i USA melder nå om vansker med å fylle ledige stillinger, enda flere sier det er mangel på kvalifisert søkere og langt flere mener dette er et større problem enn svak etterspørsel. Som en konsekvens er det en høyere andel av bedriftene som forventer å øke lønningene fremover, ifølge NFIB-undersøkelsen. Dessuten, antall ledige stillinger steg til det høyeste nivået i JOLTS-statistikkens 20 år lange historie. Samtidig har det heller aldri vært flere som frivillig har sagt opp jobbene sine, noe vi ser i perioder det er enkelt å få seg ny jobb. Selv om flere kan holde seg borte fra arbeidsstyrken som følge av smittefrykt, pass av barn og eldre eller sjenerøs ledighetstrygd, mistenker markedet at sjansen for økt lønns- og prispress fremover øker.

Ikke rart at Fed-representantene gjentar at inflasjonsoppgangen i stor grad er midlertidig. Det virket nemlig å være gjennomgangstonen i talene og intervjuene gitt gjennom gårsdagen. I dag kommer det inflasjonstall for april. I motsetning til her hjemme, falt inflasjonstakten gjennom våren i fjor, og bidrar dermed med et midlertidig løft i inflasjonen nå. Får analytikerne (og vi) rett, har inflasjonsraten om lag doblet seg fra januar til april, og skal trolig holde seg høy en periode fremover. Fed’s Brainard, la i sin tale i går vekt på at selv inflasjonspress som er forårsaket av koordineringsproblemer i arbeidsmarkedet eller flaskehalser i produksjonen nå i gjenåpningsfasen ikke vil innebære en varig endring i inflasjonsdynamikken. Det er derfor nødvendig å være tålmodig i pengepolitikken, mener Brainard. Board of Governors-kollega Clarida vil nok gjenta beskjeden i sin tale sendere i dag.

Inflasjonsfrykten øker i markedene. De markedsbaserte inflasjonsforventningene har steget ytterligere, og er ventet å være over 2,5 prosent de neste ti årene. Aksjemarkedet møter ikke akkurat utsikter til høyere lønns- og prisvekst med jubel. Selv om teknologisektoren hadde en brukbar dag på amerikanske børser i går og fallet var ledet an av vekstaksjer, er det særlig disse selskapene som har opplevd en svak utvikling den siste tiden. Her hjemme var Oslo Børs på det meste ned 2,3 prosent, men klatret noe mot slutten. 

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Investorene i det amerikanske aksjemarkedet greide heller ikke i går å riste av seg bekymringene for økende inflasjon og valgte derfor å ta ned risikoen foran dagens   pristall. Dow stengte ned 1.4 %, S&P500 endte ned 0.9 % og Nasdaq ned ytterligere 0.1 %. Volumet på de tre hovedindeksene kom inn på 88-96% av gjennomsnittet for de siste tre måneder og VIX-indeksen steg samtidig videre med 11.1 % til 21.8 punkter. Steget har også renten på den amerikanske tiåringen det siste døgnet og avkastningskravet ligger nå i morgentimene på 1.62 %. Opp 5 basispunkter i USA i går, men uendret i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.

De asiatiske indeksene følger etter øvrige globale markeder nedover i dag og i Japan er Nikkei kort før stengetid ned med 2.4 %. Etter et løft ved innledningen av uken tynger spesielt en solid reversering av teknologisektorenTaiwan stemningen. De viktigste kinesiske indeksene er i morgentimene ned inntil 0.4 %. I USA har inflasjonsuroen nå kommet tilbake like raskt som den fordunstet etter fredagens arbeidsmarkedstall og hvorvidt disse bekymringene kan dempes i dag får vi de første signalene om kl. 14.30 norsk tid. Da legges de amerikanske KPI-tallene for april fram og i forkant forventes en vekst på 0.2 % fra mars, og på 3.6 % fra i april i fjor.  

Mens rørledningsoperatøren sliter med å få i gang distribusjonen av oljeprodukter på den amerikanske østkysten sliter kunder og leverandører i hver sin ende henholdsvis med drivstoffmangel og overfylte lagre. Mangel på plass gjør at raffineriene nå også byr opp ratene på skip som kan lagre, eller eventuelt eksportere, produktene. Foreløpige lagertall sendt ut i går kveld er av begrenset aktualitet. Offisielle lagertall som legges fram i ettermiddag er ventet å vise en reduksjon i råoljebeholdningene på 2.1 mill. fat. På den ene side har vi en OPEC-rapport som viser uendrede etterspørselsutsikter og på den andre siden har vi en styrket USD samt et oljemarked som i økende grad er urolig for pandemiutvikling, inflasjon og global vekst. WTI-prisen var i USA i går opp med USD 0.54 pr. fat til USD 65.35 pr. fat og ligger i øyeblikket på USD 65.40 pr. fat. Brent-prisen ligger samtidig på USD 68.63 pr. fat, hvilket er opp USD 0.17 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.     

Før vi oppsummerer Q1-rapporteringen får vi i dag tall fra 25 selskap notert i Oslo. Innen sjømatsektoren inkluderer det Frøy, Grieg Seafoods, ICE Fish Farm, NTS, Salmar og Salmones Chamanchaca. Sistnevnte vil på grunn av tidsforskjellen med Chile ikke sende ut rapporten før kl. 23.00 i kveld norsk tid. Salmar har allerede sendt ut i dag og her ser rapporten ut til å være bedre enn ventet. Kursen stengte i går på NOK 598 pr. aksje og før eventuelle endringer har vi her en holdanbefaling med et kursmål på NOK 590 pr. aksje. Grieg Seafood har lagt fram Q1-tall som viser en operasjonell EBIT på NOK -16 mill. mot vårt estimat på NOK -1 mill. og konsensus på NOK -4 mill. Selskapet vil presentere rapporten kl. 09.00 i dag og i denne forbindelse venter vi at det vil være interesse rundt fremdriften i de tidligere annonserte planene om et potensielt salg av virksomheten i UK. Kursen endte i går på NOK 87.15 pr. aksje. Vi har før eventuelle endringer en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 100 pr. aksje.