Rekordhøyt smittetall treffer krona

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av sjeføkonom Kjersti Haugland: 

Det er det høyeste antallet som til nå har blitt rapportert på en dag, ikke bare for USAs del, men også for et hvilket som helst land i verden. Det var særlig California som bidro, med nok en rekordhøy telling. Ifølge Californias guvernør var dette delvis drevet av en oppgang i antall tester. I Florida, California og Texas, de tre mest folkerike delstatene, kom koronarelaterte dødsfall opp på sitt høyeste nivå målt på en enkelt dag.

Det er likevel verdt å merke seg at den delvise gjeninnføringen av smitteverntiltak i de hardest rammede statene ser ut til å ha hatt en positiv effekt. Veksten i antall tilfeller i Arizona, Florida og Texas viser nå tegn til utflating.

Ned i Europa, USA og Asia

Spredningen av koronaviruset har satt spor i markedene det siste døgnet. Børsene trakk ned både i Europa og i USA i går (med unntak av teknologitunge Nasdaq), og i dag fortsetter nedgangen i Asia. Til og med Shanghai-børsen vender nedover, etter å ha steget kraftig i åtte dager på rad. Budskapet i en kommentar i gårsdagens Chinese Securities Daily, en avis med sterke bånd til staten, om å utvise forsiktighet for ikke å gjenta feilene bak børsbobla i 2015, kan ha sunket inn. Det er den samme avisa som mandag bidro til «løp-og-kjøp-stemning» ved en annen kommentar, som omtalt i tirsdagens morgenrapport.

Svekket krone 

Krona har svekket seg, slik den pleier å gjøre når risikoviljen blant investorene svekkes. Den har falt med 0,9 prosent mot euroen og med 1,8 prosent mot dollaren. EURNOK og USDNOK handles nå rundt 10,73 og 9,52. Dollaren har styrket seg, og EURUSD handles nå rundt 1,12, 0,8 prosent lavere enn i går morges. Prisen på et fat nordsjøolje falt litt i går, med 2,4 prosent til 42,1 dollar. Rentene på tiårige statsrenter har også trukket noe ned. Den amerikanske tiåringen har falt med sju basispunkter, til 0,60 prosent.

Signaliserer klar bedring i økonomien 

Nøkkeltallene fra USA fortsetter på sin side å signalisere en klar bedring i økonomien. Antall førstegangssøkere på ledighetstrygd falt for den fjortende uken på rad forrige uke, denne gang med nesten 100 000 til 1,314 millioner. Det var en større nedgang enn ventet. Nedgangen var betydelig i stater som California og Florida, mens en oppgang ble rapportert for Texas.
 
Beholdningen av arbeidsledige på trygd avtok med over en halv million uken i forveien, til fortsatt skyhøye 18,062 millioner. Ledighetsraten kom dermed ned med fem tideler, til 12,4 prosent. På det høyeste, i den førte uken i mai, var denne på 17, 1 prosent. Merk at tallene er mer usikre enn vanlig, ettersom målingen er gjort i uken som inneholdt 4. juli, som er ferietid for amerikanerne. Det pleier å skape forstyrrelser i tallene.

Svært svakt 

Det samme budskapet kan leses fra New York Feds ukentlige økonomiske indeks. Ved å benytte høyfrekvente data for forbruk, arbeidsmarked og produksjon gir den en indikasjon på BNP-veksten fra samme periode året før. I slutten av februar, før krisen traff USA, viste indikatoren en vekst på 1,54 prosent. I forrige uke viste den et BNP-fall på 6,83 prosent tilsvarende uke året før. Det er selvfølgelig svært svakt, men det er bedre enn fallet på 7,66 prosent som indeksen viste uken i forveien, og ikke minst klart bedre enn bunnpunktet i slutten av april på -11,5 prosent.

Konsumprisvekst i USA

Straks får vi tall for konsumprisveksten i Norge i juni måned. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE), som justerer for avgifter og utelater energivarer, har trukket tydelig opp over Norges Banks mål i det siste. Den markante kronesvekkelsen bidrar ikke bare til å gjøre importvarer dyrere, men smitter også over på prisveksten for norskproduserte varer, via importinnhold og konkurranseforhold. I mai var kjerneinflasjonen på 3,0 prosent år/år, og der tror både vi og konsensus at den vil havne også i juni. Vi anser usikkerheten rundt estimatet vårt som høyere enn vanlig. Norges Banks anslår 3,2 prosent.
 
Om utfallet skulle bli høyere enn vi venter, burde ikke det bety noe for utsiktene til rentesettingen. I dagens situasjon er sentralbanken først og fremst opptatt av å stimulere økonomien for å få den opp på fote igjen. Det tilsier nullrente i en god stund framover. Bekymringer for at inflasjonen fester seg på et høyt nivå har Olsen og co. neppe. Kronesvekkelsen løfter prisene, men med mindre vi får en ny runde med betydelig svekkelse vil effekten på inflasjonen være forbigående.