Rekordlav rente etter smittespredning

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av sjeføkonom Kjersti Haugland: 

Europeiske børser endte nesten 2 prosent lavere enn dagen før, mens amerikanske børser falt med 3 prosent. I dag faller også asiatiske børser videre. Flukten til tryggere havner presser rentene på statsobligasjoner videre ned. Den amerikanske tiåringen nådde i går en ny rekordlav notering (intradag) på 1,306 prosent. Den norske tiåringen falt også, og kronekursen svekket seg videre. EURNOK noteres i dag på 10,19, 0,4 prosent høyere enn tirsdag morgen. 

Pandemi er sannsynlig

Det er nyheten om at Covid-19 sprer seg raskt i Europa som står bak fallet. I tillegg til utbrudd i Iran, Italia og Sør-Korea, har det nå også blitt rapportert om tilfeller i land som Tyskland, Spania og Østerrike. I USA uttalte sjefen for CDC (Centre for Disease Control and Prevention) i går at den globale situasjonen tilsier at en pandemi er sannsynlig, og at det ikke er spørsmål om hvorvidt amerikanere vil bli smittet, men et spørsmål om når og hvor mange. Uttalelsen satte fart på børsnedgangen «over there».

Ekstreme smittetiltak 

Covid-19 vil, alt annet like, føre til at den økonomiske veksten blir svakere enn det vi la til grunn i vår rapport Økonomiske utsikter som ikke er mer enn en drøy måned gammel. Ekstreme smittetiltak i Kina fører til at både etterspørsel og produksjon i den gigantiske økonomien har bremset kraftig. Selv om vi kan vente en rekyl når utbruddet er over, vil den neppe bli sterk nok til å kompensere for den svake starten på året. Svakere etterspørsel fra Kina er dårlig nytt for både framvoksende og rike økonomier. I tillegg oppstår forstyrrelser i globale verdikjeder, som for eksempel i bilindustrien, som rammer bredt. Sist men ikke minst: Smittefrykt og frykten for å havne i karantenesituasjoner legger en demper på både bedrifters og husholdningers aktiviteter, blant annet når det gjelder reisevirksomhet.

Lavere turisme 

Det er ennå for tidlig å slå fast hvor store de negative effektene blir. Det avhenger blant annet kritisk av hvor stort omfanget av Covid-19 ender opp med å bli, både geografisk og tidsmessig. Jo raskere utbruddet er over, og jo mindre omfang det får, jo mindre blir effektene. Den italienske sentralbanksjefen Visco uttalte i helgen at viruseffekten på italiensk økonomi kunne bli så høy som et kvart prosentpoeng, som følge av problemer i globale verdikjeder og lavere turisme. Fra G-20-møtet kunne han dessuten rapportere at det uoffisielt ble snakket om at viruseffekten på global økonomi kunne bli på 0,1 prosentpoeng.

Mer offentlig pengebruk 

I denne situasjonen bør vi forvente mer offentlig pengebruk i rammede land. Helserelaterte utgifter vil øke, og bedrifter og husholdninger som blir hardest rammet vil få støtte. Italienske politikere har allerede varslet EU om at budsjettmålene ligger an til å ryke. Virusutbruddet har kommet i en økonomisk sett viktig region, noe som øker den allerede overhengende faren for resesjon i landet.

Roe gemyttene 

Forventningene om rentekutt fra sentralbankene har også økt. Markedsprisingen tilsier kutt både i USA og i eurosonen i løpet av året. Men ettersom frykt og karantener er årsaken til den reduserte økonomiske aktiviteten, kan vi ikke vente at verken finans- og pengepolitiske tiltak vil kunne løfte etterspørselen betydelig. Om sentralbankene agerer kan det snarere være i et forsøk på å roe gemyttene i markedene – nok en gang.

Dempe forventningene

Så langt prøver sentralbankene å dempe disse forventningene. ECBs Villeroy, sentralbanksjef i Frankrike, sa i går at det ikke er behov for mer lettelser, ettersom utbruddet ville ha negative, men forbigående effekter. At utbruddet er et tilbudssidesjokk gjør det også mindre åpenbart at pengepolitikken skal kutte renten. Visesentralbanksjefen i USA, Richard Clarida, gjentok i går at den pengepolitiske innretningen fortsatt er «in a good place» og «appropriate». Han understreket at det var for tidlig å spekulere i størrelsen eller varigheten på effektene for Kinas økonomi, eller i hvorvidt dette ville føre til en betydelig endring i utsiktene for USAs økonomi.

Arbeidsledighet i Norge

Straks får vi tall for arbeidsledigheten (AKU) i Norge. Vi tror den vil stige en tidel til 4,1 prosent, mens konsensus er uendret ledighet. Merk at AKU-tallene svinger mye, ettersom den er en utvalgsundersøkelse. Norges Bank legger mer vekt på tallene fra NAV (registrert ledighet).