Kan renminbi kan bli den nye globale reservevalutaen?

Det lyser rødt på flere børser, mens lange renter holder seg i ro. Software-sektoren faller etter at nye KI-verktøy kan undergrave etablerte forretningsmodeller. Nasdaq stengte ned 1,4 prosent og S&P 500 ned 0,8 prosent. Etter korreksjonen i edle metaller i forrige uke stiger gull igjen. At tydelige fall i aksjemarkedet knapt gir lavere lange renter, kan tyde på at «trygg havn»-mekanismen ikke fungerer helt som før.

Siden Davos er flere «handelsavtaler» meldt, uten store markedsutslag. Effektene er ofte små på kort sikt (som frihandelsavtalen EU–India), og signalene er vanskelige å tolke (som Trumps «deal» med India). Rupi styrket seg, men oljeprisen reagerte lite på meldingen om at India – største kjøper av russisk olje de siste tre årene – skal avslutte kjøpene som del av avtalen. Brent-oppgangen virker heller knyttet til økt spenning rundt Iran. Opp mot 30 land ønsker å inngå en mineralavtale med USA for å bygge egne verdikjeder, også på sjeldne jordarter, trolig vil en slik avtale etter noen år kunne løsne litt på Kinas «strupetak» i sektoren.

Flere ledere har også vært i Beijing, mest med signaleffekt så langt. Noe lavere toll på enkeltvarer endrer uansett lite for makrobildet. Viktigere er forventningene til et Trump-besøk i Beijing (trolig i april) og en mulig utvidet avtale. Om Fase 1-avtalen fra 2020 er en pekepinn, kan mer markedsadgang for amerikanske finansinstitusjoner i Kina bli et tema.

At Kinas dollarsårbarhet igjen løftes fram, passer inn. En Xi-tale fra 2024 er trukket fram på nytt, der han peker på behovet for å styrke finanssektoren. Kina er fortsatt tett integrert i dollarsystemet: om lag halvparten av utenrikshandelen faktureres i dollar, landet holder betydelige dollarreserver, og nøkkelråvarer prises i dollar. Det gjør Kina avhengig av finansiell infrastruktur som i stor grad kontrolleres av USA – en utfordring i lys av Bidens bruk av teknologi- og finansielle «strupetak» for å demme opp for kinesisk fremvekst.

Svaret er ikke å erstatte dollar med renminbi, men å bygge redundans. Så lenge Kina ikke åpner for fri kapitalflyt, er det lite som tilsier at renminbi kan bli den nye globale reservevalutaen. Samtidig har Kina over tid bygget ut infrastruktur: for renminbi-oppgjør, betalingssystemer, swap-linjer, og handel i mange aktiva i renminbi. At utlendinger nå kan handle i det kinesiske repo-markedet, er enda et steg i samme retning. Enkelte forskere mener infrastrukturen nå er kommet så langt at økonomien kan håndtere det om Kina fikk begrenset sin tilgang til dollarsystemet. Det handler først og fremst om risikostyring, ikke bygge en ny reservevaluta. På samme tid har Kina vært nøkterne med å akkumulere mer dollarreserver, særlig de med lengst løpetid. En slik «quiet quitting» trekkes nå fram også for europeere.

I Asia er risikosentimentet mer dempet etter korreksjonen i edle metaller. Som nevnt tidligere, forfaller store beløp i kinesiske husholdningers faste høyrenteinnskudd i år. Enkelte meglerhus anslår at beløpet utgjør 2-4x oljefondets verdi. Midlene kan gradvis finne veien til andre aktivaklasser. Myndighetene tok grep for å unngå boom/bust i aksjemarkedet, men har ikke lyktes med å dempe spekulasjonen i råvaremarkedet. Bloomberg rapporterer for eksempel om kinesiske hjemmeværende husmødre som har handlet futures med høy gearing.

Svakere enn ventet prisvekst i Frankrike endrer neppe kursen for ECB. Konsensus (og vi) venter at underliggende prisvekst i hele eurosonen holder seg rundt 2,3 prosent i januar. Uten en stor overraskelse ligger det an til uendret rente i morgen (les Jeanettes forhåndsomtale her).