Renta kunne vært enda høyere

Markedsrentene i Norge falt som følge av Norges Banks beslutning om å øke styringsrenta med 50 basispunkter (0,5 prosentpoeng) til 2,25 prosent.

– Utenlandske investorer hadde nok sett for seg kraftigere lut fra Norges Bank, mens det for norske makroøkonomer var rentebanen omtrent som ventet, sier Kyrre Aamdal.

Aamdal er makroøkonom i DNB Markets.

– Hvis Norges Bank utelukkende hadde sett på inflasjonen, så hadde nok styringsrenta vært mye høyere enn i dag, men de forsøker å balansere utviklingen slik at sysselsettingen holdes på et akseptabelt nivå, fortsetter han.

Aamdal påpeker at sentralbanken har blitt overrasket over hvor høyt inflasjonen har klokket inn, det gjør at det trengs en innstrammende rente.

– Vi har gått fra å ha en stimulerende rente, til raskt å få nøytral og nå en svakt innstrammende styringsrente, sier Aamdal. 

Resesjon i Norge og stagflasjon?

Norske husholdninger har stor grad av flytende rente, og renteøkninger får derfor en sterk effekt på husholdningenes økonomi. Med høy prisvekst på varer vi må ha, slik som mat og energi, svekkes husholdningsøkonomien ytterligere.

– Inflasjon i seg selv er innstrammende; høy prisvekst gjør at vi får inndratt kjøpekraft. Høyere rente bidrar til ytterligere innstramming av forbruket, sier Aamdal.

Det fører til at konsumet kommer til å gå tråere framover.

– Dette demper aktiviteten. Norges Bank anslår nedgang i den økonomiske aktiviteten fremover, som ofte kalles en resesjon. I tillegg ligger det an til en svakere utviklingen i boligmarkedet, sier Aamdal.

– Norges Bank legger til grunn en puslete utvikling i økonomien, fortsetter han.  

Svakere utvikling i boligmarkedet

Boligmarkedet i Norge har vært i sterk vekst over lang tid, men med en rentebane som fortsatt stiger, tror Norges Bank på boligprisfall.

– De legger opp til et par prosent nedgang i boligprisene på årsbasis, svakere omsetning og svakheter i nyboligsalget, sier Aamdal.

– Norges Bank må hele tiden veie ulike forhold. På lang sikt trenger det ikke være konflikt mellom lav og stabil inflasjon, og høy sysselsetting. På kort sikt derimot, kan det bli motsetninger, sier Aamdal.

Han peker på at arbeidsmarkedene er stramme og at sentralbanken frykter at inflasjonsforventningene fester seg på et høyt nivå. I et slikt tilfelle vil det bli mye vanskeligere å få bukt med inflasjonen enn om sentralbanken får bukt med inflasjonen nå.

– Det gjør at sentralbanken veier inflasjonsproblemet høyt nå, avslutter Aamdal. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.