Renta skal opp, og det fort

Børsene i Europa og Asia fortsatte å stige i går, og aksjemarkedet i USA steg markert etter å ha vært stengt på mandag (S&P500 +2,45%). Statsrentene steg, dollaren svekket seg noe mot euro, og den norske krona styrket seg. Samtlige av disse bevegelsene har derimot snudd på morgenkvisten i dag, såkalte futures antyder fall på børsene i både USA og Europa, og det virker som om risikoappetitten har fått seg en knekk igjen, kanskje i påvente av at Fed-sjef Powell skal vitne i Senatet senere i dag. Av nøkkeltall i går var de for bruktboligsalget i USA de viktigste, og de viste et fall i omsetningen i mai på 3,4 % m/m. Tallene føyer seg inn i rekka av svake boligmarkedstall fra USA i det siste, men de var ikke like dårlige som fryktet.

Til tross for at høyere renter allerede har bidratt til svakere utvikling i boligmarkedet, og utsikter til svakere vekst i amerikansk økonomi generelt, skal den amerikanske sentralbanken (Fed) fortsette å øke rentene enda mer i tiden som kommer. Signalene fra Fed på rentemøtet forrige uke var klare: renta skal opp, og det fort. Medlemmene i den pengepolitiske komiteen (FOMC) legger fram sine anslag for styringsrenta de nærmeste årene, og medianen av disse utgjør det nærmeste man kommer en rentebane fra Fed. Det var ikke renteøkningen på hele 0,75 prosentpoeng som var det mest overraskende etter forrige ukes møte (egentlig var ikke det overraskende i det hele tatt ettersom Fed hadde fått Wall Street Journal til å hinte om det et par dager før). Det som derimot var litt overraskende var den kraftige oppjusteringen av denne rentebanen, som nå viste at FOMC-medlemmene venter at styringsrenta skal opp til så høyt som 3,4 % innen utgangen av året, og videre opp til 3,8 % ved utgangen av neste år. Tilsvarende tall i den forrige rentebanen var på 1,9 % og 2,8 %.

Ikke bare ser Fed for seg å heve renta mer totalt sett, men de ser for seg å gjøre det mye raskere enn de gjorde tidligere. Det skyldes at de har blitt enda mer bekymret for inflasjonen, og at de dermed mener det er viktig å få renta opp til godt over et «nøytralt» nivå, det vil si at renta får en innstrammende effekt, så fort mulig. Fed mener selv at et nøytralt rentenivå nå er rundt 2,5 %.  Basert på disse signalene har Knut, som dekker amerikansk økonomi hos oss, oppjustert sine forventninger til hva Fed skal gjøre med renta fremover. Han tror Fed vil heve med 0,75 prosentpoeng også på neste møte, i juli, fordi det er liten grunn til å tro at Fed skal ha blitt mye mindre bekymret for inflasjonen innen det. Deretter tror han at Fed kommer til å redusere hevingstakten, til 0,50 og så 0,25 prosentpoeng, og gi seg når de når de får renta opp til 3,50%-3,75% i mars neste år. For mer detaljer om Fed og prognoseendringen, les Knuts oppdatering her.

Når det gjelder den amerikanske 10-årsrenta, som egentlig er viktigere for markedene, både her hjemme og i resten av verden, enn Feds styringsrente, kommer vi derimot ikke til å oppjustere prognosene våre med det første. 10-årsrenta er så viktig nettopp fordi den fanger opp forventningene til hva Feds rente skal være over tid, ikke bare her og nå og den nærmeste tiden. Dette er også grunnen til at vi tror det er begrenset hvor mye mer denne skal stige. Siden mars har vi tenkt at 10-årsrenta i USA skal opp til 3,5 %, og at norske 10-årsrenter skal opp ca. like mye. 10-årsrenta i USA handlet så høyt som 3,5 % forrige uke, men har kommet litt ned siden, til 3,26 % nå.

Grunnen til at vi ikke tror den skal opp mye over 3,5 %, i hvert fall ikke over en lengre periode, er at jo mer Fed hever rentene, jo mer likviditet de trekker ut av markedene via balansereduksjonen sin, jo mer er det naturlig at investorenes risikovilje og optimisme om fremtiden vil reduseres. Det vil gi fortsatt høye svingninger og generelt dårlig stemning i finansmarkedene, som kan gi økt etterspørsel etter trygge investeringer, som lange amerikanske statsobligasjoner. Samtidig vil trolig forventningene om at Fed etter hvert skal kutte rentene tilta etter hvert som nøkkeltall fra amerikansk økonomi svekker seg videre. Begge deler; økt etterspørsel etter statsgjeld som trekker prisene opp og rentene ned, og lavere renteforventninger lenger fram i tid, tilsier at lange renter etter hvert vil begynne å falle. Likevel tror vi også det er begrenset hvor mye de lange rentene kan falle akkurat den nærmeste tiden. Når 80 % av amerikanske husholdninger har fastrentelån betyr det at Feds pengepolitikk, i sterk kontrast til Norges Banks her hjemme, virker på amerikansk økonomi via de lange rentene. Dermed er det viktig for Fed at disse holder seg på høye nivåer. Vi tror derfor Fed vil prøve å forhindre at lange renter faller for mye, dersom det skulle skje, før de er trygge på at inflasjonen faktisk er på vei. Lang historie kort tror vi altså Fed vil heve rentene litt mer nå enn vi trodde tidligere, men vi tror det er begrenset hvor mye mer 10-årsrentene kan stige, og hvor mye de kan falle, i hvert fall den nærmeste tiden.