Rentefall

Det var ingen åpenbare utløserfaktorer bak rentefallet, som dermed trolig skyldes profittaking. Rentene på norske statsobligasjoner med ti års løpetid («tiåringen») falt med 10 basispunkter, men klatret 3 basispunkter på tampen av dagen, og endte på 1,50 prosent. Den amerikanske tiåringen er i øyeblikket notert på 1,54 prosent, nesten 6 basispunkter lavere enn tirsdag morgen.

Rentefallet bidro til ny oppgang i aksjemarkedene. Ikke overraskende trakk Nasdaq-børsen det lengste strået. Den preges av såkalte vekstaksjer, altså aksjer som kjøpes med forventninger om inntjening et godt stykke ut i framtiden, og som dermed er ekstra følsomme for rentenivået som påvirker verdien av den framtidige kontantstrømmen. Nasdaq steg med hele 3,7 prosent, etter et fall på over 10 prosent fra 12 februar og fram til mandag. Tesla-aksjen økte med nesten 20 prosent.

Krona nøyde seg med å holde stand, etter å ha nådd de sterkeste nivåene siden februar i fjor. EURNOK noteres skrivende stund til 10,09, ett øre lavere enn i går morges. USDNOK har trukket ned med to øre, til 8,49. At oljeprisen har trukket litt videre ned (til fortsatt høye 67 dollar fatet) kan nok være med på å forklare hvorfor krona ikke ble løftet mer av børsoppgangen i går.

Viktige faktorer peker i retning av en høyere rentebane i rapporten Norges Bank legger fram neste torsdag. Vi legger fram våre konkrete forventninger om denne banen torsdag formiddag, men i mellomtiden kan vi slå fast at den aller viktigste rentepositive faktoren er at Norge har fått tilgang til vesentlig flere vaksiner enn anslått. I desember la sentralbanken tre scenarioer for vaksineutrullingen. Hovedscenarioet var at den den voksne befolkningen kom til å bli tilbudt vaksiner innen utgangen av 2021. Slik det nå ser ut kan dette skje innen sommeren er slutt, noe som samsvarer med det optimistiske scenarioet, som kunne medføre en tidligere og raskere renteoppgang enn den som lå inne i rentebanen. En kraftig økning i oljeprisen og et løft i internasjonale trekker også i retning av en høyere rentebane enn sist.  

Samtidig utgjør den pågående smittebølgen en klar rentenegativ faktor. Gårsdagens tall viste at fastlands-BNP falt med 0,2 prosent i januar. En viktig årsak var en nedtur i varehandelen som følge av stengte butikker i Oslo-regionen. BNP-fallet var mindre enn både vi og konsensus anslo (les mer her), men SSB kommenterer at de strenge tiltakene på Østlandet ble innført sent i januar, og at det kan være at den fulle effekten av disse først blir synlige i februartallene. Med andre ord: Det går mot nok en måned med BNP-fall i februar. Det er også inntrykket fra Norges Banks regionale nettverk (les mer her), der bedriftene som ble intervjuet hovedsakelig i perioden 25 januar til 12 februar. De melder om fall i aktiviteten, og nedgangen er særlig bratt i varehandelen og tjenesteyting rettet mot husholdninger. Med stadig nye innstramninger, blant annet i Oslo fra og med i dag, og statsministerens advarsler om nye nasjonale innstramninger om de lokale ikke er tilstrekkelige, vil neppe mars bli kruttsterk heller.

Det betyr at selv om Norges Banks anslag for den økonomiske utviklingen i november, desember og januar i sum har vist seg å ha vært for pessimistiske, virker rekylen som sentralbanken anslo for februar og mars lite realistisk slik situasjonen er nå. Med andre ord: Ved inngangen til andre kvartal kan vi ende opp med å være på det BNP-nivået som Norges Bank anslo i desember, dog etter et ganske annerledes forløp enn det sentralbanken så for seg.

I dag er det forventet at stimulansepakken på spektakulære 1900 milliarder dollar blir endelig vedtatt i kongressen, slik at president Biden kan endelig godkjenne den senere i uken. Det vil få store konsekvenser for økonomien. I sine ferske prognoser fra i går anslår OECD en BNP-vekst i USA i år på 6,5 prosent, 3,3 prosentpoeng høyere enn i desember. Løftet skyldes i all hovedsak de sterke stimulansene.