Rentefall etter amerikanske tall

Børsene i USA avsluttet uka med solid oppgang på fredag (S&P500 +1,26% og Nasdaq +1,99%), etter en svak uke før det, og generelt svak utvikling helt siden starten av april. Børsfallet siden starten av april kan nok, i hvert fall delvis, forklares med den kraftige renteoppgangen i denne perioden. Et fall i renteforventningene på fredag bidro dermed til å sende amerikanske aksjer opp igjen.

Ettersom triggeren for dette fallet, arbeidsmarkedsrapporten med nonfarm payrolls for april, ble sluppet på ettermiddagen europeisk tid, fikk ikke de europeiske børsene vært med på like mye av moroa, og både Stoxx600 og Oslo Børs endte fredag opp mer beskjedne 0,5 %.

Arbeidsmarkedsrapporten fra USA viste at sysselsettingsveksten falt betydelig, fra 315 tusen (revidert opp fra 303 tusen) i mars, til 175 tusen i april. Etter flere måneder med overraskende sterk vekst var det ventet et fall i veksttakten (til 240 tusen), men ikke så stort. Fallet i sysselsettingsveksten vitner om at selv om det fortsatt går bra med amerikansk økonomi vil veksten i etterspørselen kanskje ikke fortsette å være så kraftig som nøkkeltallene tidligere i våres har gitt inntrykk av. Det gjør at det ikke nødvendigvis er behov for ytterligere rentehevinger, noe flere har snakket om etter den siste tidens sterke tall (men som Fed-sjef Powell avviste etter rentemøtet forrige uke).

I tillegg til å moderere inntrykket av veksttakten i økonomien, indikerte arbeidsmarkedsrapporten at utsiktene for inflasjonen fremover kan være litt lavere enn tidligere antatt. Den månedlige lønnsveksten falt nemlig fra 0,3 % til 0,2 %, noe som gjorde at årsveksten falt fra 4,1 % til 3,9 %. Arbeidsledigheten steg også uventet med en tidel, til 3,9 %. En drøy time etter at arbeidsmarkedstallene ble sluppet kom også ISM-indeksen for tjenestesektoren for april, som falt overraskende med ett poeng, til 49,4, mens den var ventet å stige til 52.0. April i år blir dermed første gang siden desember 2022 at denne indeksen noteres under 50-grensa som skiller vekst og fall i aktiviteten.

Alt i alt danner tallene som kom på fredag et bilde av en amerikansk økonomi som kanskje er på vei til å gire ned et lite hakk, noe som reduserer frykten for ytterligere rentehevinger, og gir fornyet håp om at rentekuttene kanskje ikke er så altfor langt unna likevel. Før nøkkeltallene på fredag var det priset inn litt over halvannet rentekutt i USA innen året er omme, men nå er det priset inn større sjanse for at det vil ha kommet to rentekutt innen møtet i desember (nærmere bestemt 1,8). Fallet i renteforventningene gjorde at 10-statsrenta i USA falt omtrent 10 basispunkter, til 4,5 % i skrivende stund, og det trakk ned den norske 10-års swaprenta tilsvarende, til 3,9 %.

Det er ingen tvil om at det som skjer i USA påvirker norsk pengepolitikk, men det skal mer til enn et par svake amerikanske nøkkeltall før Norges Bank føler det er trygt å kutte rentene. Beskjeden fra Norges Bank på fredag, etter at de som ventet annonserte å holde styringsrenta i ro på 4,5 %, var som ventet at utsiktene til rentekutt nok er skjøvet litt ut i tid. Årsakene til det er at krona har svekket seg mer enn ventet, rentene ute har steget mer enn ventet, utviklingen i norsk økonomi har vært litt bedre enn sentralbanken tidligere hadde sett for seg, og lønnsveksten ligger an til å bli litt høyere. Etter at sentralbanksjefen på sist rentemøte pekte på september som mest sannsynlige tidspunkt for første rentekutt, hintet pressemeldingen som ble publisert på fredag om at dette kan komme senere («Informasjonen vi har fått så langt kan indikere at det kan bli behov for å holde renten oppe noe lenger enn vi tidligere så for oss»). For mer om Norges Banks rentemøte og pressemelding fredag, se Kyrre Aamdals kommentar her.