Rentefall etter renteøkninger

Til tross for to nye renteøkninger, på til sammen 1,0%-prosentpoeng, fra to av verdens viktigste sentralbanker, falt markedsrentene kraftig og børsene steg i går. Kraftigst var fallet i rentene i Europa, der nettopp Bank of England (BoE) og den europeiske sentralbanken (ECB) hevet styringsrentene, til henholdsvis 4,0% og 2,5%. Til tross for det falt tyske og britiske statsrenter med over 0,2%-poeng (20bp) i løpet av dagen, mens tilsvarende renter i USA var lite endret. Den norske 10-årsswaprenta fulgte derimot de europeiske rentene ned, og har gått fra å handle rundt 3% i går morges til 2,85% nå.

Børsoppgangen var kraftigst blant de rentesensitive amerikanske teknologiaksjene, og Nasdaq-indeksen steg med hele 3,25% i går, mens hovedindeksen S&P500 steg med 1,5%. Stoxx600 i Europa steg med 1,35%, og Oslo Børs var nok en gang dagens taper med et fall på 0,62%. Rentefallet så langt i år er en viktig grunn til at Nasdaq-indeksen har steget med hele 17% bare så langt i 2023, dobbelt så mye som S&P500, men i går bidro nok også Facebook, som la frem bedre resultater enn ventet for fjerde kvartal. I dag ligger det an til en kalddusj, ettersom både Apple, Amazon og Google-eier Alphabet la frem noe skuffende tall etter stengetid i går. Alt i alt virker både det kraftige rentefallet og den kraftige børsoppgangen så langt i år å være basert på et litt vel rosenrødt syn på fremtiden, nemlig et der både veksten holder seg oppe og inflasjonen kommer mye ned. Vi tror ikke det blir fullt så rosenrødt, noe som i så fall vil innebære en litt annen trend, både i aksjer og renter, i tiden fremover.

At markedsrentene falt etter at styringsrentene ble satt opp hos både BoE og ECB skyldes altså at markedsaktørene virker å ha troen på at inflasjonen vil komme ned fremover, og det såpass mye at sentralbankrentene om kort tid vil følge etter. Både BoE og ECB understrek at pengepolitikken fremover vil være mer dataavhengig, i tråd med det den amerikanske sentralbanken (Fed) signaliserte etter sitt møte på onsdag. ECB fremstod riktignok noe mer standhaftig, og lovet at det kom en ny renteheving på 50bp også i mars. Hvorvidt det vil komme flere hevinger deretter fremstod derimot noe mer usikkert. For mer om rentemøtene i går, les Knut Magnussens kommentar om BoE her, og Kjersti Hauglands vurdering av ECB her.

I dag publiseres mange viktige nøkkeltall, både her hjemme og ikke minst i USA. Her hjemme får vi boligpris- og arbeidsledighetstall for januar. Vi venter at boligprisene vil ha falt igjen i januar, med 1,0% i forhold til desember. I desember steg prisene overraskende, etter tre måneder med fall, men vi tror ikke prisnedgangen er over helt enda. Videre fall i husholdningenes disponible inntekt, som følge av både renteøkningene og den høye inflasjonen, er hovedgrunnen til det. For den registrerte arbeidsledigheten venter vi en liten oppgang i januar, fra 1,6% til 1,7%.

I USA publiseres både den månedlige arbeidsledighetsrapporten og ISM-indeksen for tjenestesektoren, begge deler for januar. Sistnevnte falt kraftig i desember, fra 55,5 til 49,2, og for første gang til under 50, det vil si nivået som skiller fall og oppgang i aktiviteten, siden mai 2020. Publiseringen av indeksen har nok vært en viktig medvirkende årsak til fallet i renteforventingene i USA gjennom januar. I dag er konsensusforventingen blant økonomene at indeksen skal ha steget til over 50 igjen, og sånn sett indikere at aktiviteten i USAs tjenestesektor fortsatt er tiltakende. Dersom dette slår til, eller i alle fall dersom indeksen stiger enda litt mer enn forventet, burde det gi et løft i renteforventningene igjen. Et viktig budskap fra sentralbanksjef Powell på rentemøtet til Fed denne uka var som nevnt at pengepolitikken vil være mer dataavhengig fremover. Bedre vekst tilsier mer standhaftig inflasjonspress og dermed mer standhaftige sentralbanker.

Før ISM-tallene kommer arbeidsmarkedsrapporten for januar, der sysselsettingstallene og lønnsveksten blir det viktigste. Vi venter at sysselsettingsveksten falt til 190 tusen fra 223 tusen i desember, akkurat det samme som konsensus. Lønnsveksten ventes å holde seg stabil på 0,3% m/m, og en overraskelse på enten opp- eller nedsiden her vil nok skape noe markedsutslag. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.