Morgenrapport:

Rentefall på statsobligasjoner etter nye bremsesignaler

Amerikansk industri sliter i motbakke, og bedriftene klandrer høye renter og høy inflasjon.

AMERIKANSK INDUSTRI: Amerikansk industri sliter i motbakke, og bedriftene klandrer høye renter og høy inflasjon. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 04. jun 2024
Artikkelen er flere år gammel

Det viser gårsdagens ISM-rapport for mai måned. Hovedindeksen steg ikke, slik forventningen var, men falt 0,5 poeng til 48,7. Den har holdt seg under 50-streken helt siden oktober 2022 (med unntak av en kortvarig tur over 50 i mars i år), noe som er et varsel om aktivitetsnedgang for vareprodusentene. Fallet i mai måned skyldes at fallet i nye ordre har tiltatt, samtidig som ordrebeholdningen krymper. Indeksen som måler innsatsvarepriser, som i april klatret til sitt høyeste nivå siden juni 2022, falt med 3,9 poeng til 57,0 i mai. Det gir fortsatt signaler om høy vekst i produksjonskostnader. Et lysglimt i rapporten var at et lite flertall har økt i sysselsettingen i mai, for første gang på åtte måneder.

Den svake ISM-rapporten ga næring til spekulasjonene om at nedkjølingen i verdens største økonomi har skutt fart, som følge av mer forsiktige forbrukere. Torsdag forrige uke viste oppdaterte BNP-tall at forbruksveksten avtok mer enn ventet i første kvartal (til 2 prosent, annualisert), og fredag viste inflasjonsjusterte forbrukstall et lite fall i april måned.

At forbruksveksten sakker farten, må sees i sammenheng med at inntektsveksten er langt mer laber i år enn i fjor. Det er ikke fordi lønnsinntektene svikter (veksten i disse er fortsatt godt over normalen), men fordi skattetrekkene knyttet til kapitalgevinster har økt mye, etter høye finansielle inntekter i det som ble et sterkt fjorår for aksjemarkedene. I 2023 var effekten motsatt: Lave skattetrekk på kapitalgevinster, som følge det svake børsåret 2022, var med på å løfte forbrukernes kjøpekraft.

Dermed falt rentene umiddelbart på begge sider av Atlanteren. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid noteres tirsdag morgen til 4,41 prosent, ni basispunkter lavere enn mandag morgen. Tilsvarende europeiske renter, inkludert den norske, falt med 7–9 basispunkter på tampen av gårsdagen. Børsene endte i grønt. Den europeiske hovedindeksen (Stoxx 600) steg 0,3 prosent, mens S&P 500 og Nasdaq steg med henholdsvis 0,1 og 0,6 prosent.

I valutamarkedene har dollaren svekket seg på bred basis. EURUSD noteres til 1,091, det høyeste nivået siden mars. EURNOK og USDNOK noteres til 11,40 og 10,45, henholdsvis to øre høyere og fire øre lavere enn i går morges. Prisen på et fat nordsjøolje (første kontrakt) falt med 3,8 prosent til 77,8 i går, etter OPEC+ sin beskjed om at de planlegger å fase ut produksjonskuttene sine allerede fra fjerde kvartal.

Markedsaktører venter nå spent på månedens viktigste nøkkeltall: fredagens non-farm payrolls. I mellomtiden vil JOLTS-rapporten i ettermiddag gi oss mer informasjon om nedkjølingstakten i det amerikanske arbeidsmarkedet. Antall ledige stillinger har vist en nedadgående trend siden mars 2022. Ettersom fallet i mars var såpass markant, tror vi dagens rapport vil vise en liten oppgang i april. Konsensus i markedet er derimot en ytterligere nedgang til 8,36 millioner.

På tampen kan vi nevne at svenske industribedrifter, i motsetning til sine amerikanske kollegaer, ser en klar oppgang i aktiviteten. PMI-indeksen steg med 2,1 poeng til 54,0 i mai, det høyeste nivået siden mai 2022. Oppgangen var drevet av et oppsving i nye ordre. Det har gitt medvind for svenskekrona det siste døgnet. EURSEK noteres tirsdag morgen til 11,36, førti øre lavere enn årstoppen den 30. april.