Lesetid
6 min lesetid
Publisert
19. apr. 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 19. april:
Renteforventningene stiger gradvis
Nøkkeltallene her hjemme, og nå senest streiken, peker i retning av behov for høyere renter.
I markedene var bevegelsene moderate i går; europeiske børser steg noe (Stoxx600 opp 0,4 %), Oslo Børs var flat, det samme var hovedindeksene i USA (S&P500 +0,09%, Nasdaq -0,04%). Markedsrentene med både kort og lang løpetid var stabile, og i valutamarkedet var det også små bevegelser; euroen styrket seg så smått, noe som gjorde at EURNOK steg (krona svekket seg mot euro) fra rundt 11.45 til 11.50. Oljeprisen var også flat rundt 85 dollar/fatet.
En grunn til at stemningen på Wall Street var noe mer laber i går kan ha vært at det ble lagt fram et par skuffende selskapsrapporter for første kvartal. Storbanken Goldman Sachs rapporterte om kraftig fall i inntjeningen i første kvartal, og det samme gjorde Johnson & Johnson.
Det har vært ekstra spenning knyttet til de amerikanske bankene i denne resultatsesongen, fordi det har vært usikkerhet rundt hvorvidt eller i hvor stor grad bankuroen som oppsto i starten av mars har påvirket resultatene. Flere av de store bankene har lagt fram resultater allerede, og så langt virker det som om ingen er nevneverdig påvirket. Goldman Sachs’ inntjeningsfall skyldes helt andre ting, og overordnet sett virker det som om de store bankene har nytt godt av renteoppgangen det siste året, fordi det har bedret rentemarginene deres betydelig.
Generelt har resultatsesongen så langt bydd på flere positive overraskelser, og verken selskapenes resultater eller guiding for utsiktene fremover er nødvendigvis konsistent med at en kraftig resesjon er på trappene i USA veldig snart. Det er nok med på å forklare hvorfor renteforventningene har steget igjen i det siste.
Den oppfatningen har i alle fall James Bullard, som er sjef for St. Louis Fed. Bullard stemmer ikke over pengepolitikken i år, men gjorde det i fjor, og var en av de såkalte «haukene» som etter hvert fikk overtaket i den pengepolitiske komiteen. Bullard sa at han ikke deler markedsaktørenes oppfatning om at det kommer en resesjon innen utgangen av året. Til det, mente han, var arbeidsmarkedet fortsatt for stramt, noe som var konsistent med en forbruksvekst som fortsatt ville være for solid til at det var naturlig å tro at en resesjon var nært forestående.
Også her hjemme har renteforventningene tikket gradvis oppover den siste tiden, både fordi det er trenden ute, men og fordi nøkkeltallene her hjemme, og nå senest streiken, peker i retning av behov for høyere renter. Streiken, eller snarere de steile frontene mellom partene i arbeidslivet som den er et uttrykk for, øker sannsynligheten for at lønnsveksten kan bli høyere enn Norges Bank har lagt til grunn. Markedet priser nå inn nesten 50 % sannsynlighet for at Norges Bank vil heve renta til 3,75 %.
Av nøkkeltall er det ikke veldig mye på agendaen i dag, men det kommer inflasjonstall fra Storbritannia for mars. Inflasjonen er ventet å falle, først og fremst som følge av såkalte baseeffekter, altså at prisveksten var sterkere på samme tid i fjor.
Utenom nøkkeltall skjer det imidlertid et par interessante ting i dag; Fed publiserer sin «Beige Book», en undersøkelse som tar temperaturen på ulike deler av amerikansk økonomi. Undersøkelsen blir interessant denne gangen fordi det potensielt kan gi noe innblikk i hvordan bankuroen og eventuelle innstramminger på utlån fra mindre, regionale banker har påvirket aktiviteten eller utsiktene i deler av amerikansk økonomi.
I tillegg skal ECBs styremedlem Isabel Schnabel snakke offentlig. Det blir interessant fordi det snart er rentemøte i ECB, og kommunikasjon fra ulike medlemmer av ECBs styre viser at det foreligger noe uenighet om hvor mye renta skal heves videre. Noen av de typiske «haukene» (sentralbanksjefene i Nederland og Østerrike) mener at en heving på 50bp burde ligge på bordet, mens andre er såpass forsiktige at de sier det kun «trolig er behov for ytterligere hevinger». Schnabel var stedfortreder for ECB-sjef Lagarde på den viktige sentralbankkonferansen i Jackson Hole i august, og er generelt oppfattet som en viktig stemme i ECB-styret. Hun har også fremstått som litt mer «midt på treet» i synet på hvor aggressive ECB må være for å få inflasjonen ned, så hva hun sier vil gi viktige signaler om hva vi kan vente oss av ECB fremover.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Rapporteringssesongen i noen av de større selskapene innfridde i går ikke helt forventningene og dette holdt i går sammen med gjentatte signaler fra Fed-representanter om at inflasjonsbekjempelse forblir første prioritet det amerikanske aksjemarkedet tilbake. Kinesiskdrevet støtte til råvareprisene og et boligmarked med tilfredsstillende byggeaktivitet bidro imidlertid til å holde indeksene i vater. S&P500 indeksen opp med 0.1 %. Dow og Nasdaq stengte marginalt ned. VIX-indeksen var ned med nye 0.7 % til 16.8 punkter, hvilket fortsatt innebærer at den ligger bare like over det laveste nivået siden starten av 2022. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg i går i tillegg på moderate 72-86% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Den amerikanske tiåringen handles i morgentimene med et avkastningskrav på 3.58 %, hvilket er 2 basispunkter over nivået ved stengetid i det norske markedet i går. Futureskontraktene på indeksene i USA peker samtidig mot en åpning ned 0.2 % for det amerikanske markedet i ettermiddag.
Gjentatte rentesignaler fra USA bidrar også til å dempe entusiasmen i Asia i morgentimene og gjør at Nikkei-indeksen kort før stengetid i dag er ned 0.4 %. Etter gårsdagens lunkne mottakelse av veksttallene for Q1 og mars ser bildet i Kina i dag heller ikke mer positivt ut og de viktigste indeksene er i øyeblikket ned inntil 0.7 %. Fra makrosiden får vi før åpning i Europa i dag oppdaterte KPI-tall for mars fra UK. Andre runde med tall for prisveksten i Eurosonen sendes i tillegg ut senere i formiddag. Prisveksten i UK er ventet redusert til 9.8 % år/år, mens den i Eurosonen er ventet uendret på 6.9 %. I USA kan både renteutsikter og resesjonsrisiko komme ytterligere tilbake i fokus igjen i kveld i forbindelse med at den amerikanske sentralbanken offentliggjør sin Beige Book. Kvartalsrapporten fra Netflix ble tatt imot med åpne armer av investorene etter stengetid i USA i går og i første omgang ble aksjen i handel etter børs sendt ned med 12 %. Den hentet seg imidlertid inn igjen i løpet av kvelden og endte til slutt tilnærmet uendret. Både Tesla og Alcoa legger fram kvartalsrapporter etter stengetid i kveld. Innenfor oljeservicesektoren får vi før handelen åpner i Europa og USA i dag kvartalsrapporter fra henholdsvis Saipem og Baker Hughes.
Vi så at oljeprisene i går morges fikk støtte av de kinesiske vekstoppdateringene, men så etter hvert snudde ned igjen. Selv om ytterligere drahjelp av indikasjoner om reduserte amerikanske råolje- og produktlagre inn mot kjøresesongen har gitt oljeprisene videre oppdrift siden i går ettermiddag har Brent i morgentimene kommet ned på USD 84.52 pr. fat. Det er USD 0.12 pr. fat lavere enn ved stengetid i det norske markedet i går. WTI er samtidig ned med USD 0.18 pr. fat og ligger i morgentimene på USD 80.62 pr. fat. I negativ retning trekker usikre etterspørselsforventninger begrunnet i uklare renteutsikter og resesjonsrisiko. Fullstendige amerikanske lagertall for forrige uke offentliggjøres rett etter stengetid i det norske markedet i ettermiddag.
Nordic Semiconductor sender ut Q1-tallene i morgen tidlig. Her estimerer vi en omsetning for kvartalet på USD 150 mill. mot konsensusforventninger på USD 151 mill., samt en EBITDA på USD 19 mill. mot konsensusestimater på USD 21 mill. Videre venter vi at ordreboken vil være videre ned fra et nivå på USD 839 mill. ved utgangen av 2022. Ved fremleggelsen av Q4-rapporten for 2022 i februar reagerte kursen ned med 19 % og vi tok etter oppdateringen en helt ny gjennomgang av blant annet underliggende produktmiks og forsyningssituasjon for selskapet. Konklusjonen etter denne gjennomgangen ble en nedjustering av estimatene og også av kursmålet fra NOK 230 til NOK 195 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 152.55 pr. aksje og verdsettelsen har dermed kommet opp igjen med rundt 10 % etter fallet på Q1-rapporten. Om oppgangen fortsetter i morgen vil ikke bare være avhengig av hva selskapet leverer av tall, men også av i hvor stor grad ledelsen kan overbevise om at utfordringene i Q4 var forårsaket av midlertidige effekter som følge av at virksomhet skyldtes en overgangsfase. Vi har en kjøpsanbefaling på Nordic Semiconductor, og ser uansett utfall muligheten for relativt høy volatilitet i aksjen i morgen.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.