Lesetid
6 min lesetid
Publisert
19. jan. 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 19. januar:
Rentefrykten rår i aksjemarkedene
Aksjemarkedene fortsetter å bekymre seg for renteoppgangen i USA.
Tiårs amerikansk statsrente trakk markert opp i går, og endte dagen 9 basispunkter høyere enn mandag, på 1,88 prosent. Toårsrenten passerte 1 prosent og var oppe i 1,07 prosent på det høyeste i går. Aksjemarkedene reagerte med fall, nok en gang størst for tech-selskapene som er mest rentesensitive. Nasdaq endte dagen ned 2,6 prosent, mens S&P500 falt 1,8 prosent. Det var også nedgang på de europeiske børsene i går (Stoxx600 falt 1,0 prosent), og det er fall i Asia i dag.
Etter en rekke haukaktige signaler fra Fed-representanter den siste tiden, tar markedet høyde for stadig flere rentehevinger fremover. I øyeblikket prises det fullt inn en heving på 25 bp. på marsmøtet, men også rundt 50 prosent sannsynlighet for en heving på møtet i begynnelsen av mai. Mens det så langt har ligget an til hevinger på annethvert møte, ser det altså ut til at markedet begynner å ta høyde for en raskere oppgang i rentene. Samlet sett er det priset inn rundt 4,2 hevinger i løpet av 2022.
Kommunikasjonen fra Fed i det siste har vært tydelig på at den høye inflasjonen skal adresseres. Dersom renten skal kjøle ned økonomien, vil man normalt tenkte at det er behov for en rente over det nøytrale nivået, som Fed mener er 2,5 prosent. Fed signaliserer imidlertid også at balansen skal trappes ned, hvilket vil ha en innstrammende effekt på økonomien. Sentralbanken må også hensynta effektene via en mulig korreksjon i aksjemarkedene.
Oljeprisen (Brent) trakk videre opp i gårsdagens handel, og handles på rundt 86,5 dollar fatet. Høyere oljepriser vil forsterke inflasjonstrykket, og kan dermed bidra til høyere renteforventninger. Kronekursen får hjelp fra oljeprisen, og EURNOK handler i dag på rundt 9,97 som er omtrent samme nivå som i går morges. Det ser altså ut til at effekten av høyere oljepris så langt utligner effekten av økt markedsuro. Høyere renteutsikter i USA enn andre steder bidrar til at dollaren styrker seg. EURUSD har falt 0,6 prosent fra i går og handler i dag rundt 1,1330.
Det britiske arbeidsmarked fortsetter å bedre seg. AKU-ledigheten falt til 4,1 prosent i november (3m snitt), og det var lavere enn ventet på forhånd. Antall ledige stillinger økte ytterligere, og har kommet opp i 1,25 millioner. Dette er det klart høyeste som er registrert i statistikkens historie fra 2001. Mangelen på arbeidstakere skyldes nok både pandemien og Brexit, som gjør det vanskelige å få tak i utenlandsk arbeidskraft. Lønnsveksten, som steg mye under pandemien, har avtatt betydelig de seneste månedene. I november kom den ned i 4,2 prosent, etter å ha toppet på 8,8 prosent i juni.
I dag kommer britisk inflasjon for desember. Det er ventet at samlet inflasjon vil stige en tidel til 5,2 prosent, og at kjerneinflasjonen vil avta like mye til 3,9 prosent. Oppgangen i inflasjonen vil trolig fortsette en stund til, og alt ligger derfor til rette for flere hevinger fra Bank of England. Markedet priser nesten fullt inn en heving i begynnelsen av februar, samt tre hevinger til i løpet av året. Den ventede hevingen i februar vil også utløse en begynnende nedtrapping av balansen, siden BoE har indikert at dette vil skje når styringsrenten kommer opp i 0,5 prosent.
Det amerikanske boligmarkedet ser ut til å holde seg sterkt tross økende renteforventninger. Stemningen i markedet måles gjerne ved NABH-indeksen, som klokket inn på 83 i januar. Det var bare en liten nedgang fra desember, og er fortsatt et høyt nivå. I dag kommer det tall for boligbyggingen i desember. Det er ventet et fall på 1,5 prosent etter en sterk oppgang på nesten 12 prosent i november.
Amerikansk industri har lenge surfet på koronabølgen, og den sterke etterspørselen etter varer. Den regionale Empire State indeksen (for NY regionen) falt likevel uventet mye i januar. Den var ventet å gå ned fra 31,9 til 25,0 – men endte opp på -0,7. Dette er den klart laveste noteringen siden pandemisjokket våren 2020, og det var særlig nye ordre som trakk indeksen ned. Trolig er det Omikron-smitten som har slått ut i tallene. Nedgangen indikerer at også ISM kan falle en del i januar. Ellers var det positivt at indeksen for betalte priser falt litt.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Renteøkningen gjennom langhelgen sendte det amerikanske aksjemarkedet ned ved åpning i går og med støtte verken fra selskapsrapporteringen eller industriaktiviteten i New York manglet det tross oppkjøpsnyheter og stigende oljepris tilstrekkelig risikovilje til å løfte indeksene tilbake mot nivået fra fredag ettermiddag igjen. VIX-indeksen steg med 18.8 % til 22.8 punkter og ved stengetid hadde Nasdaq falt med 2.6 %. S&P500 var ved samme tidspunkt fortsatt ned 1.5 % og Dow ned 1.8 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg til 104-125% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Avkastningskravet for tiårige amerikanske statsobligasjoner ser de siste timene ut til å ha stabilisert seg på det høyere nivået og renten ligger i øyeblikket på 1.89 %. Det er opp 4 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.
De asiatiske markedene falt på utviklingen i rentemarkedene allerede i går og nedgangen ser så langt i dag ikke ut til stanset opp. De viktigste kinesiske indeksene er i øyeblikket ned inntil 1.1 %, mens Nikkei-indeksen i Japan kort før stengetid er ned med 2.8 %. Negative nyheter knyttet til Sony og Toyota bidrar til at markedet i Japan trekker mer ned enn øvrige markeder i regionen. Oppdaterte britiske og tyske KPI-tall for desember legges fram før børsene åpner i dag og vil kunne medføre ytterligere inflasjonsbekymringer og fortsatt fokus på renteutsiktene utover dagen. Investorenes oppmerksomhet dreies nå i stigende grad også inn mot selskapenes Q4-rapportering. Transportselskapet JB Hunt la etter stengetid i USA i går fram sine Q4-tall og her reagerte investorene i første omgang med å sende aksjen forsiktig opp med 1 %.
OPEC fremhevet i sin markedsrapport i går relativt lave globale oljelagertall, gjentok forventningene om at pandemieffekter fremover vil ha begrenset videre innvirkning på etterspørselsutviklingen og bekreftet samtidig at egen produksjonsvekst ikke holder helt tritt med de opprinnelige planene. Oljeprisene fikk dermed støtte for videre oppgang og WTI i USA steg i går med USD 1.53 pr. fat til USD 85.85 pr. fat. Etter nyheter om at en eksplosjon i en rørledning skal ha stanset eksporten av olje fra Irak til Tyrkia har WTI i morgentimene i dag steget videre til USD 86.45 pr. fat. Brent har samtidig kommet opp på USD 88.44 pr. fat. For Brent innebærer det et løft på USD 1.06 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. IEA følger i dag opp OPEC med sin månedlige rapport om situasjonen og utsiktene i oljemarkedet. Siden mandag var fridag får vi først i dag foreløpige indikasjoner på utviklingen i amerikanske lagertall for forrige uke. Tilsvarende publiserer det amerikanske energidepartementet i morgen ettermiddag, en dag senere enn vanlig, mer fullstendige lagertall for forrige uke.
Alcoa legger fram rapporten for Q4 etter stengetid i det amerikanske markedet i kveld. I kombinasjon med tall for det tilbakelagte kvartalet venter vi at det også blir gitt en oppdatering av selskapets forventninger til egne aktiviteter og aluminiumsmarkedet for 2022. Ser vi på reaksjonen i Norsk Hydro ved oppdateringer fra Alcoa de siste fire årene har førstnevnte ved 12 av 16 anledninger handlet ned påfølgende dag. Ved en anledning i perioden steg Hydro med rundt 5 % i etterkant av rapporten fra Alcoa. Da kom imidlertid løftet gjennom dagen og også ved den anledningen ville det eventuelt vært mulig å få med seg oppgangen dersom man kjøpte Hydro ved åpning. Hydro stengte i går på NOK 73.74 pr. aksje. Vi har en holdanbefaling med et kursmål på NOK 70 pr. aksje.