Renteheving: New Zealand ute før Norge

Norges Bank neppe først ute med renteheving blant G10-landene. Flere sentralbanker har allerede startet å stramme inn i pengepolitikken etter krisen. I store økonomier som Brasil, Russland og Mexico (og 19 andre land) har sentralbankene allerede hevet styringsrentene, mens i andre land (som i Canada, Australia og New Zealand) har verdipapirkjøpene blitt trappet ned. Blant de såkalte G10-landene har imidlertid Norge lenge ligget an til å være først ute med rentehevinger. Selv om rentene litt lenger ut i tid har falt noe her hjemme, så virker det fortsatt høyst trolig at Norges Bank hever på rentemøtet i september slik de varslet før sommeren. Nå virker imidlertid sentralbanken i New Zealand (Reserve Bank of New Zealand, RNBZ) å snyte Norges Bank for «gleden» av å være først ute.

I New Zealand har oppsvinget og inflasjonsoppgangen overrasket. På rentemøtet i slutten av mai mente sentralbanken at det ville kreve atskillig tid og tålmodighet før inflasjonen kom opp mot målet og ledigheten var nær sitt maksimale nivå. Ved neste korsvei sju uker senere, i kjølvannet av et hopp i inflasjonen og betydelig bedring i arbeidsmarkedet, vurderte man altså utsiktene nokså annerledes og varslet renteoppgang på møtet i neste uke. Så skal det legges til at New Zealand over lengre tid har opplevd et nokså hett boligmarked, og at prisveksten i det siste har nådd nye høyder. I juli steg medianprisen for landet som helhet med over 25 prosent sammenlignet med juli i fjor. Derfor har også sentralbanken varslet en innstramming i kravene til bankenes utlånsvirksomhet, andelen utlån bankene kan gi med belåningsgrad over 80 prosent vil reduseres fra 20 til 10 prosent av samlede utlån.

Her hjemme er imidlertid allerede boligprisveksten i ferd med å dempes. Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse som ble publisert i går har da også etterspørselen etter lån vært om lag uendret fra første til andre kvartal. Bankene venter økt etterspørsel etter fastrentelån fremover. Mulig det kan tilskrives den forestående renteoppgangen, men siden andelen lån med rentebinding er såpass lav her i landet, vil det ikke slå ut på den samlede etterspørselen etter lån som er ventet uendret også fremover. Vi vet at sparingen blant husholdningene har økt under pandemien, rett og sett fordi forbruksmuligheten har vært begrenset og samtidig som inntektene har blitt understøttet med offentlige tilskuddsordninger. Det er derfor ikke spesielt overraskende at bankene melder om økte bankinnskudd over lengre tid, og at interessen for spareprodukter øker parallelt. Men etter hvert som restriksjonene nå har blitt løftet vil trolig også sparingen avta og være en viktig støtte for det private forbruket fremover.

Det er svensk inflasjon og amerikansk forbrukertillit på agendaen i dag. Førstnevnte tror vi kan få seg et lite løft, mens sistnevnte nok kan falle litt tilbake på virusspredning.

Kraftige gjenåpningseffekter i britisk økonomi. BNP steg med 4,8 prosent fra første til andre kvartal, i tråd med analytikerforventningene (Bloomberg), men marginalt svakere enn Bank of England la til grunn i forrige uke. I takt med at restriksjonene har blitt lempet har aktiviteten tatt seg opp, og det private forbruket er den klart viktigste faktoren bak den sterke veksten. At veksttakten var særlig sterk i juni og at de siste restriksjonene først ble lempet i juli tyder på at veksttakten kan bli sterk også en periode fremover. Men samtidig er smitten økende og regjeringens permitteringsordning avsluttes i september. Dermed ligger det an til at veksttakten likevel avtar i tredje kvartal.

Ikke de altfor store markedsbevegelsene i går. I USA stengte S&P 500 på nytt rekordnivå, opp 0,3 prosent fra dagen før etter at de ukentlige søknadstallene for ledighetstrygd viste ytterligere bedring. I Asia er ikke stemningen like god, og så langt i dag har utviklingen der vært mer blandet i kjølvannet av virusspredning, nye nedstengninger og regulatoriske innstramninger i Kina. Også oljeprisen preges av virusbekymringer og falt under $71/fatet i går. IEA nedjusterte da også prognosene for oljeetterspørselen for resten av året i går, etter at etterspørselen falt kraftig i flere land i juli.