Rentehopp i USA og rentekutt i Kina

Bekymringen for høy inflasjon, og høyere renter som følge av det, virket å slippe taket i markedene gjennom forrige uke, og publiseringen av de høyeste amerikanske inflasjonstallene på nesten førti år ble tatt imot med et gjesp i markedet på onsdag. Nå kan det virke som om investorene bare trengte litt tid på å fordøye tallene, og at det kom en forsinket reaksjon på fredag.
 
Etter å ha falt seks basispunkter tidligere i uka, hoppet den amerikanske 10-årsrenta åtte punkter på ukas siste dag, og endte dermed på 1,78 %, som er det høyeste nivået siden det kraftige rentefallet i februar og mars 2020. De store børsene i Europa falt med rundt 1 %, mens S&P500 i USA var uendret, og Nasdaq-indeksen steg 0,6 % til tross for renteoppgangen. Den norske krona svekket seg.
 
Alt i alt virket det altså som om risikoappetitten blant investorene falt igjen på fredag, og at utsiktene til kraftigere innstramming fra den amerikanske sentralbanken (Fed) ikke er noe man tar så lett på likevel. Gjennom uka var også flere Fed-medlemmer ute og uttalte seg om at det kunne være behov for mer enn tre rentehevinger i år dersom inflasjonen ikke viste tegn til å komme ned, noe som også kan ha bidratt til renteoppgangen. Tre rentehevinger er det markedet priser inn for i år, så det er naturlig at vedvarende høye inflasjonstall fra USA vil gi en oppjustering av renteforventninger, og dermed 10-årsrenta.
 
I Kina er det ikke høy inflasjon som skaper bekymring, men svak vekst, mye som følge av svak utvikling i eiendomssektoren. I sterk kontrast til resten av verden har derfor den kinesiske sentralbanken begynt å løsne opp i pengepolitikken nå, og natt til i dag annonserte de at de kutter renta på lån til finansinstitusjoner.
 
Månedlige aktivitetstall for desember viste at eiendomsinvesteringer falt med 13,9 % år/år og at detaljhandelen økte langt mindre enn det som var forventet. De overordnede veksttallene var derimot gode, og viste en sterkere BNP-vekst enn det som var ventet i fjerde kvartal i fjor. Selv om kinesisk økonomi hentet seg inn igjen i fjor, kan det med andre ord ligge an til en mer utfordrende vei i 2022, ettersom koronaviruset ikke slipper taket samtidig som den viktige eiendomssektoren bremser kraftig opp.
 
Det er ikke bare i Kina at forbruksveksten har skuffet, detaljomsetningstall fra USA var også skuffende svake på fredag. De viste et fall i detaljhandelen (ekskludert biler) på 2,3 % m/m i desember, mens det var ventet svak videre vekst. Forbrukertillitstall for januar ble også publisert på fredag, og de falt mer enn ventet. Høy smittespredning kombinert med høy inflasjon virker altså å gi en demper på kjøpelysten i verdens største økonomi. Når sentralbanken i tillegg skal heve rentene er det ikke unaturlig at forbruksveksten fortsetter å dabbe litt av.  
 
Resten av uka kommer det få nøkkeltall av betydning. Vi får inflasjonstall fra både Storbritannia og eurosonen, men de har ikke den samme betydningen for markedene som inflasjonstallene fra USA har om dagen. I Storbritannia er inflasjonspresset også høyt, og noe tvinger sentralbanken til å stramme inn, men hva Bank of England gjør har ikke helt den samme effekten på globale finansmarkeder som Fed i USA har. Sentralbanken i eurosonen, ECB, er vel den eneste som kan måle krefter med Fed hva gjelder markedspåvirkning, men i Eurosonen er ikke bekymringen for inflasjon nok til å tvinge fram en innstramming helt enda. Dermed ligger det altså an til å begge publiseringer vil komme og gå uten de helt store markedsutslag denne uka.
 
Viktigst for oss her hjemme blir rentemøtet i Norges Bank, men dette er et møte uten pressekonferanse i etterkant, og normalt pleier det ikke å skje store ting på slike møter. Verken vi eller konsensus venter derfor at det vil annonseres noen endring i pengepolitikken denne uka, og det beste vi kan håpe på er nok et hint eller to om hva Norges Bank ser for seg fremover, i pressemeldingen som slippes på torsdag.