Rentehopp og børsfall

Et av de store spørsmålene for finansmarkedene på vei inn i 2022 har vært hvor godt aksjemarkedene og andre risikable aktiva ville tåle en oppgang i de lange rentene, fordi markedet tilpasset seg utsiktene for en mer aggressiv innstramming fra Fed. Skal vi tolke utviklingen de siste par dagene er svaret: ikke spesielt bra.
 
Nasdaq-indeksen i USA falt med 3,1 % i går, og fallet de to siste dagene er dermed det største siden mars i fjor. Nasdaq-indeksen er dominert av teknologiselskaper, hvis verdsetting har steget spesielt mye som følge av den ultraekspansive pengepolitikken under pandemien. Teknologiselskaper defineres som såkalte «vekst»-selskaper, som forventes å generere sterk inntjeningsvekst langt fram i tid. Derfor er også de lange rentene spesielt viktige for disse selskapene, ettersom verdiene av den fremtidige inntjeningen blir høyere jo lavere rentene fram i tid er.  Men det er ikke bare teknologiaksjer som har fått hjelp av den ekspansive pengepolitikken under pandemien; det er liten tvil om at prisingen i aksjemarkedet, og risikable aktiva generelt, har blitt høyere på grunn av den. Når Fed nå signaliserer at moroa snart er over er det dermed kanskje ikke så rart at børsene får seg en støkk. Mens børsfallet var konsentrert rundt teknologiaksjer tidlig i uka, spredte det seg til resten av markedet i går, og S&P500 falt med 1,9 %.
 
Bakgrunnen for den litt sure stemningen i aksjemarkedet er altså at rentene stiger. Den viktige 10-årsrenta i USA steg med over 10 basispunkter på mandag, og fortsatte oppover i går. Renta startet året på omtrent 1,5 %, men har i løpet av tre handledager steget til over 1,70 %. Den nærmer seg dermed det høyeste nivået fra 2021 (1,74 %), som den sist handlet på i slutten av mars.
 
At 10-årsrenta nå stiger skyldes nok flere ting; spekulative investorer som går inn i nye posisjoner, som de gikk ut av mot årsslutt, kan bidra til å forsterke bevegelsene. Men den viktigste, underliggende årsaken er at markedet justerer opp forventningene sine til rentehevinger fra Fed. Grunnen til det virker å være mer sammensatt. Akkurat i går var det nokså åpenbart, ettersom referatet fra Feds rentemøte i desember ble publisert, og viste at medlemmene der ser for seg å kunne heve renta allerede nå i mars, samtidig med at verdipapirkjøpene avsluttes. Tidligere trodde man at Fed ville vente til litt etter at kjøpene ble avsluttet med å heve renta.
 
Sysselsettingstall fra ADP, som ofte gir en pekepinn på hvordan de offisielle «non-farm payrolls» tallene vil komme inn to dager senere, var også svært gode i går. De indikerte en sysselsettingsvekst på hele 807 tusen i desember, opp fra 505 tusen i november. Spredningen av omikronviruset har ikke tiltatt i USA før helt i det siste, noe som selvsagt kan bidra til å legge en demper på aktiviteten fremover, og som gjør desembertallene utdatert. Når det er sagt er de siste tallene på smittespredning og dødsfall i forbindelse med Omikron nokså oppløftende.  Omikron sprer seg raskere enn de tidligere virusvariantene, men dødstallene følger ikke etter. Det har dermed oppstått en tydelig dekobling mellom smittetall og dødstall, som gir grunn til optimisme om at større spredning av Omikron er noe som vil gjøre det lettere å kunne leve med viruset uten like strenge smitteverntiltak. Usikkerhet knyttet til Omikronviruset bidro til volatilitet i markedene i november og desember, men omikronoptimisme kan altså også forklare renteoppgangen så langt i 2022, som startet med et brak på årets første handledag.
 
Veien videre er ikke helt enkel å se for seg. Det ble tydeligere mot slutten av fjoråret at markedets forventning om at Fed skulle gå svært forsiktig fram for å få kontroll på inflasjonen, og bare heve styringsrenta fem ganger totalt, nok var litt vel optimistisk. Fed indikerer selv at de skal heve renta ni ganger totalt, og ende opp på et renteintervall på 2,25%-2,50%.  Hvis kjerneinflasjonen, som nå ligger på 4-5%, ikke kommer ned i løpet av året, eller fortsetter å stige for den saks skyld, kan det hende Fed må gå enda kraftigere til verks. Så langt virker det som om aksjemarkedet er svært lite mottakelig for en slik oppjustering av renteforventningene.  Erfaringen fra tidligere tilsier at Fed er lite komfortable med at deres innstramming skaper uro i markedene. Med inflasjon som første prioritering kan det gi Fed et vanskelig dilemma i 2022. Når det er sagt er 20 basispunkter opp på tre dager en unormalt stor bevegelse i 10-årsrenta.  Tekniske faktorer kan ha bidratt til at bevegelsen ble så stor. Med solide vekstutsikter og oppløftene nyheter om omikron kan aksjemarkedene tåle at rentene stiger, så lenge det ikke skjer like raskt som det det har gjort de siste par dagene.

Etter en flat start sendte fremleggelsen av referatet fra det forrige rentemøtet i sentralbanken i går det amerikanske aksjemarkedet ned på det investorene leste som økt sannsynlighet for en hurtigere nedtrapping av obligasjonskjøpene og en raskere oppjustering av rentene enn tidligere ventet. Dow falt med 1.1 %, S&P500 var ved stengetid ned 1.9 % og Nasdaq fortsatte etter tirsdagens fall ned ytterligere 3.3 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg til 102-132% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var opp 16.7 % til 19.7 punkter. I rentemarkedet ligger avkastningen på den amerikanske tiåringen i morgentimene på 1.73 %, opp 8 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. De finske og svenske børsene vil i dag være stengt.

Rente- og inflasjonsbekymringene i USA ser i morgentimene ut til å ha festet et grep også om teknologisektorene i de asiatiske markedene. Indeksene i regionen fortsetter i dag en noe nølende start på året med Nikkei i Japan kort før stengetid ned 2.6 % og de viktigste kinesiske indeksene ned inntil 0.8 %. Når det gjelder videre nøkkeltall vil oppmerksomheten i Europa i dag være rettet mot de tyske KPI-tallene for desember. Prisveksten forrige måned er ventet å ha vært på 5.1 % år/år og tallene legges fram kl. 14.00 norsk tid. En halv time senere får vi ukentlige amerikanske arbeidsmarkedstall.  I lys av tirsdagens svakere måling for industrien enn ventet vil investorene også holde øye med ettermiddagens amerikanske ISM indeks for tjenestesektoren i desember.

Gårsdagens amerikanske lageroppdatering avkreftet et på tirsdag indikert høyt trekk på råoljebeholdningene i forrige uke og sammen med fornyet bekymring for etterspørselseffektene av pandemiutviklingen og usikkerhet rundt renteutsiktene har dette lagt en demper på oljeprisene gjennom det siste halve døgnet.  Brent-prisen er siden stengetid i det norske markedet i går ned med USD 1.28 pr. fat til USD 79.98 pr. fat. WTI var i USA i går først opp med USD 0.65 pr. fat til USD 77.61 pr. fat, men har i morgentimene i dag snudd ned igjen til USD 76.98 pr. fat.

Storebrand har fått en god start på året og aksjen er så langt opp nesten 4 %.     Selskapet legger fram Q4-rapporten den 9.  februar og etter en solid avslutning på 2021 venter vi denne forbindelse en EPS for kvartalet på NOK 2.39 samt en Solvency II ratio på 181 %. Kursen stengte i går på NOK 91.86 pr. aksje og vi har, etter blant annet å ha lagt inn det avtalte oppkjøpet av Danica, en kjøpsanbefaling på Storebrand med et kursmål oppjustert fra NOK 106 til NOK 110 pr. aksje.

I rekken av sjømatselskaper som publisere foreløpige oppdateringer for det tilbakelagte kvartalet vil vi rett over helgen ha kommet fram til den landbaserte oppdretteren The Kingfish Company. Selskapet produserer i dag Yellowtail Kingfish ved et anlegg i Nederland. Gjennomsnittlig oppnådd pris pr. kg for Yellowtail Kingfish er på rundt det dobbelte av tilsvarende for laks. Produktet tilbys som et premiumalternativ til forbrukermarkedet og benyttes i tillegg i det mer eksklusive italienske kjøkkenet samt for sashimi og sushi. Utover å gi en oppsummering av volum og salgspriser for Q4 venter vi at mandagens oppdatering vil inkludere fremdriftsstatus på utvidelsen av anlegget i Nederland og på etableringen av et nytt anlegget i USA. Kursen stengte i går på NOK 20.55 pr. aksje. Vi har en kjøpsanbefaling og et kursmål på NOK 34 pr. aksje.