Rentekutt i sikte for søta bror

Årsveksten i kjerneinflasjonen som utelater energivarer, KPIF-XE, falt med hele ni tideler til 4,4 prosent i januar. Dette var helt i tråd med konsensusforventningen, men marginalt lavere enn Riksbankens anslag på 4,5 prosent. På rentemøtet i starten av februar meldte den svenske sentralbanken at det ikke er utelukket at styringsrenten kan kuttes i løpet av første halvår i år, vel å merke dersom utsiktene for inflasjonen fortsetter å se fordelaktige ut. Dette var en tydelig kursendring, ettersom Riksbankens rentebane på tampen av fjoråret ikke indikerte kutt før i 2025. Vi tror svenskene vil ende opp med å kutte i juni, samme måned som både Federal Reserve og ECB. I dag kan vi få oppdaterte signaler, når både sentralbanksjef Thedéen, og komitémedlemmene Breman og Floden leverer taler i ulike sammenhenger.

Kinas sentralbank leverte på sin side rentekutt i natt, i et forsøk på å stagge nedturen i eiendomssektoren. Kuttet i femårsrenten, som er toneangivende for boliglånsrentene, var rekordstort, på et kvart prosentpoeng. Det nye nivået er 3,95 prosent. Vi stiller oss tvilende til at grepet vil ha den ønskede effekten på boligetterspørselen. Boligkjøperne sitter tross alt på gjerdet fordi de tviler på at forhåndskjøpte boliger vil bli ferdigstilte av insolvente eller illikvide eiendomsutviklere, og fordi de tviler på at boligprisbunnen er nådd, ikke fordi lånekostnadene er for høye.

Uten store begivenheter på nøkkeltallskalenderen og med ferieavvikling i USA ble det en heller rolig dag i markedene i går. Den europeiske hovedindeksen, Stoxx 600, endte opp 0,2 prosent, mens lange europeiske renter trakk forsiktig oppover. Prisen på et fat nordsjøolje (førstekontrakt) ligger nå rett i overkant av 83 dollar fatet. Vår oljeanalytiker, Helge André Martinsen, peker på de to kreftene som trekker prisen i hver sin retning: Bekymring omkring utsiktene for oljeetterspørselen (ned), og spenningene i Midtøsten (opp). EURNOK noteres i morgentimene til 11,31, ett øre lavere enn på samme tid mandag. USDNOK ligger uendret på 10,50.

På dagens tynne nøkkeltallskalender, vil vi trekke fram ECBs indikator for fremforhandlede lønninger som høydepunktet. ECB-representanter har ved mange anledninger trukket fram at det er nødvendig å se at lønnsveksten avtar før man kan vurdere å sette i gang med rentekutt. Indikatoren publiseres klokka 11 i dag, og vil vise hvorvidt, og i så fall hvor mye, veksten i indikatoren har avtatt fra rekordnoteringen i tredje kvartal. Da var årsveksten på 4,7 prosent, mot et gjennomsnitt siden 2010 på 1,8 prosent.

For USAs del vil nok markedene bruke dagen i dag til å fortsette å fordøye den store, negative overraskelsen som kom fredag, i form av en mye høyere vekst i produsentprisene enn forventet. Det er særlig foruroligende at prisveksten var overraskende høy for investeringsforvaltning og helsetjenester. Disse har betydelig vekt i Feds foretrukne inflasjonsstatistikk, deflatoren for privat forbruk (PCE). Deflatoren publiseres neste torsdag, og forventningen til denne har skrudd seg ytterligere opp etter den overraskende høye KPI-statistikken forrige tirsdag. Her og nå er konsensus, ifølge Bloomberg, at PCE-prisveksten utenom mat og energi vil være på 0,4 prosent m/m i januar, dobbelt så høy som i måneden forut. Årsveksten vil i så fall fortsatt avta, men bare med en tidel, til 2,8 prosent. Gjenstridig inflasjon, i kombinasjon med en fortsatt solid økonomisk utvikling, støtter opp om vårt syn om at rentekuttprosessen – når den er i gang – vil bli forsiktig og gradvis, heller enn rask og kontant.