Rentemedisinen gir tydelig utslag i boligmarkedet

Er den sterke dosen rentemedisin i ferd med å trekke amerikansk økonomi inn i nedgangstider? Nei, er det klare inntrykket fra data i den knappe uken som har gått etter at sentralbanksjef Powell gledet markedene ved å si at Fed ikke ønsker å overdrive den pengepolitiske innstramningen. Torsdag kom statistikk som viste at veksten i det private forbruket holder seg forbausende godt oppe. Fredag viste arbeidsmarkedsstatistikken for november en klart sterkere sysselsettings- og lønnsvekst enn forventet. I går var det den viktige ISM-indeksen fra tjenestesektoren sin tur til å overraske på oppsiden. I stedet for å falle steg den med 2,1 poeng til 56,5. Særlig sprek var oppgangen i delindeksen «business activity». Den hoppet hele 9 poeng til 64,7, det høyeste nivået på ett år.

Dermed trekker amerikanske renter oppover igjen. Markedene priser nå inn en styringsrentetopp på litt over 5 prosent, ett prosentpoeng høyere enn i dag, innen mai 2023. Renta på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid noteres til 3,58 prosent, ni basispunkter høyere enn i går morges. Renteoppgangen bidro til at S&P 500 og Nasdaq falt med henholdsvis 1,8 og 1,9 prosent i går. Med svakere risikoappetitt og et fall i oljeprisen har krona svekket seg oppskriftsmessig. EURNOK noteres nå til 10,42, 14 øre høyere enn i går morges.  

Rentemedisinen her hjemme gir, som i USA, så langt først og fremst tydelige utslag i boligmarkedet. Siden september har norske bruktboligpriser hatt en langt svakere utvikling enn det som er normalt for sesongen, og også svakere enn Norges Bank anslo i sin pengepolitiske rapport fra september. Det støtter opp under forventningene om at sentralbankens overgang til «kartinger» er kommet for å bli. Fra oktober til november falt prisene med 0,9 prosent, justert for sesongvariasjoner. Vi tror nedgangen vil bli tilsvarende sterk de neste to månedene, for så å avta litt i februar og mars. På vårparten, når rentetoppen trolig er nådd og usikkerheten legger seg litt, tror vi prisene snur opp igjen. Den stramme tilbudssiden, særlig i det sentrale østlandsområdet, tilsier at rommet for et stort og langvarig prisfall er begrenset.

Viktigst for rentesettingen er spørsmålet om hvorvidt avkjølingen er i ferd med nå bredere deler av norsk økonomi. Dagens klare høydepunkt er derfor publiseringen av Norges Banks regionale nettverk klokka 10 i dag. Her får vi nytt om hvordan bedrifter i ulike sektorer og i ulike deler av landet vurderer den siste tids utvikling i produksjon og kapasitetsutnytting, samt utsiktene for blant annet sysselsetting, investeringer og vekst i utsalgspriser. Merk at Norges Bank tradisjonelt har lagt stor vekt på informasjonen de henter ut av disse intervjurundene.

Vi venter at nettverket skal signalisere at det har vært en videre, men moderat nedgang i aktivitetsveksten i norsk økonomi de siste tre månedene. Indeksen som fanger opp bedriftenes forventninger om produksjon de neste seks månedene vil høyst sannsynlig indikere et tydelig fall. Fallet i den framoverskuende indeksen kan bli enda større enn det vi har som anslag, ettersom bedriftenes forventning om lønnsomhet har stupt i en annen undersøkelse i regi av Norges Bank.

På den andre siden av Kjølen er rentekomiteen i Riksbanken splittet i synet på veien videre, etter en krapp renteoppgang det siste knappe året. På novembermøtet ble renta hevet med ytterligere 75 basispunkter til 2,50 prosent, og rentebanen indikerte en topp på 3 prosent fra mars 2023 og utover de neste årene. Referatet fra møtet, som ble publisert i går, viser at sentralbanksjef Ingves (som blir erstattet med Erik Thedén på nyåret) og visesentralbanksjef Ohlsson tviler på at en slik renteoppgang ville være tilstrekkelig for å tøyle inflasjonen. Sistnevnte ville helst hatt en økning på 1 prosentpoeng også på novembermøtet. En av de andre visesentralbanksjefene, Martin Flodén, mener på sin side at det kan være lurt å la renta ligge uendret på neste møte i februar.   

Lettelsene fortsetter i Kina. I dag har styresmaktene i hovedstaden Beijing bestemt at det fra og med i dag blir testing på supermarkeder, kontorer og de fleste andre offentlige steder. Fri tilgang blir det ikke: Innbyggere må vise negative testresultater som er tatt i løpet av de siste 48 timene.