Renten opp i mars etter pausen i går

«Renten vil mest sannsynlig settes opp i mars», varslet Norges Bank som holdt renten i ro på gårsdagens møte. Gårsdagens møte var dermed det første uten renteheving siden mai. Med det ble Norges Bank den første av G10-landene i denne cykelen som holdt renten i ro. Blant de skandinaviske anslagsspillerne var det brede forventninger om at Norges Bank ville holde renten i ro. Noen utenlandske banker ventet derimot en økning, slik at 8 av 18 spurte i en Bloomberg-undersøkelse ventet renteoppgang. Vårt inntrykk er også at en rekke utenlandske forvaltere og hedgefond ventet renteoppgang. Spørsmålet de stilte var: Hvis Norges Bank mener det er behov for å heve renten videre, hvorfor vente?

Norges Bank svarte selv på dette i pressemeldingen: «Renten er hevet mye på kort tid, og pengepolitikken har begynt å virke innstrammende på økonomien. Det kan tilsi å gå mer gradvis fram i rentesettingen. Utsiktene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt. Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen.»

Siste del av sitatet er en selvfølgelighet: Forløpet for renten vil alltid være avhengig av den økonomiske utviklingen. Sitatet understreker likevel usikkerheten som nå råder. Norges Bank tror økonomien er ved et vendepunkt, der aktiviteten fremover vil svekkes. Norges Bank ser det som mest sannsynlig at renten vil bli hevet videre i mars, selv med en moderat svekkelse av økonomien. Norges Bank mener at kapasitetsutnyttelsen i økonomien er høy. Hvis dette presset vedvarer, kan renten bli satt opp mer enn anslått. Dersom for eksempel presset avtar raskere slik at arbeidsledigheten stiger mer enn anslått, eller at inflasjonen kommer raskere ned, kan renten stige mindre enn anslått. Så langt har aktiviteten i norsk økonomi utviklet seg litt bedre enn ventet. Gårsdagens konjunkturbarometer for fjerde kvartal peker mot en svakere utvikling for industrien, men den sammensatte indikatoren var likevel litt opp fra tredje kvartal.
Markedsprisingen i forkant av møtet reflekterte at det var forventninger til en renteøkning. Det var priset inn omtrent 5 basispunkter for en økning. Etter møtet falt hele kurven for overnattenrenten med omtrent disse 5 punktene. Markedene priser nå inn rett i underkant av 25 basispunkter for mars, mens det tidligere lå litt i overkant. Ved inngangen til året var det priset inn en kvarting til i juni. Nå er det priset inn 6–7 punkter over 3 prosent. For øvrig har kronen styrket seg med 0,2 prosent mot euro siden i går morges, til tross for litt lavere renter og fall i aksjemarkedene både i Europa og i USA.

Mens Norges Bank har begynt finjusteringene inn mot rentetoppen, har sentralbankene i eurosonen og USA mer å gå på. På møtet i Davos i går gjentok ECBs Lagarde at flere store renteøkninger er i vente. Hun mente at inflasjonen, uansett hvordan den måles, er altfor høy. ECB skal derfor holde fram med renteøkninger slik at inflasjonen kommer tilbake til 2 prosent innen rimelig tid. Uttalelsene kan ses på som en korreksjon til forventningene om at det markerte fallet i energiprisene den siste tiden kan føre til mindre skritt i rentesettingen fremover. Det kan være verdt å minne om uttalelsene fra Lagarde 15. desember: «Vi vil fortsette i en stabil takt. Basert på informasjonen som er tilgjengelig i dag, tilsier det enda en renteøkning på 50 basispunkter på neste møte, og trolig på møtet etter det, og på møtet etter det igjen …» Flere medlemmer av ECBs råde gas i går uttrykk for det samme: At renten vil bli økt med flere «halvinger». For øvrig skal Lagard også foredra i Davos i dag.

Lael Brainarde som er visesentralbanksjef i Fed, signaliserte også at den amerikanske sentralbanken har mer å gjøre for å få inflasjonen tettere på 2-prosentmålet, selv om det er signaler om at det private forbruket svekker seg, at presset i arbeidsmarkedet avtar og at prispresset har gått ned. Hun understreket at inflasjonen fortsatt er høy og det vil ta tid å få den tilbake til 2 prosent. «Vi er forpliktet til å følge den kursen vi har staket ut», sa hun. Mens Lagarde trakk fram at eurosonens sterke arbeidsmarked kunne føre til høyere lønnsvekst, var Brainard tydelig på at amerikanske lønninger ikke ser ut til å drive inflasjonen slik 1970-tallets lønns- og prisspiraler gjorde.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.