Sentralbanksjefen: Renten skal virke

Det er en grense for hvor lang tid vi kan bruke. I går holdt sentralbanksjef Ida Wolden Bache Schweigaardforelesningen ved Universitetet i Oslo. Dette er en årlig forelesning der en tidligere student ved Økonomisk Institutt holder tale (fjorårets foreleser var for eksempel Jens Stoltenberg). Wolden Baches forelesning tok utgangspunkt i ti spørsmål hun ofte stilles og for de som enten lurer på, eller ofte må svare på, spørsmål knyttet til den pengepolitiske debatten, så kan jeg anbefale å lese hele talen. 

Noen favorittsitater får dere her: Wolden Bache var tydelig på at sentralbanken bruker tid på å få inflasjonen tilbake til målet av hensyn til at flest mulig skal være i arbeid, men hun sa videre Men det er en grense for hvor lang tid vi kan bruke. Når det gjelder spørsmålet om høyere rente faktisk får inflasjonen ned var svaret renten er rett medisin for å få ned prisveksten. Vår jobb i Norges Bank er å finne riktig dose. Hun understreket også at det er viktig for en sentralbank å kommunisere åpent både for demokratisk kontroll, etterprøvbarhet og at pengepolitikken virker mer effektivt. Wolden Bache forsikret oss om at tause-Ida er langt unna; Jeg vil ikke bli taus. Hun gikk også langt i en ydmyk retning ved å ønske velkommen til debatt: Og la meg understreke at jeg ikke mener debatt om pengepolitikk bør være forbeholdt samfunnsøkonomer. Leger er også velkomne.

Det kom ingen signaler om renten fremover, men sentralbanksjefen gjentok at det fortsatt kan bli behov for å heve renten. Hun sa også at som figuren viser, ser vi ikke for oss at renten vil bli så veldig mye lavere fremover. For dem som har lån, er det kanskje ett av de viktigste budskapene å ta med seg. 

Den amerikanske finansministeren, Scott Bessent, kunngjorde i går kveld det han kalte en «økonomisk D-dag» mot Iran med mål om å kutte alle Irans finansielle forbindelser til verdensøkonomien. Rundt 60 iranske enheter og enkeltpersoner ble sanksjonert, og Bessent varslet at en større finansinstitusjon vil bli rammet i løpet av denne uken. President Trump skal personlig kontakte ledere i en rekke land med krav om å avslutte all handel med regimet, og land som ikke etterkommer dette innen en gitt frist risikerer amerikanske straffetiltak. Bessent oppga imidlertid ikke verken hvilke land det gjelder eller konkrete frister og den største usikkerheten knytter seg til Kina, som kjøper anslagsvis 90 prosent av Irans olje, og om USA er villig til å risikere handelsspenninger med Beijing for å følge opp truslene.

Markedsutslagene på annonseringen var begrensede, men oljeprisen falt litt og handler nå rundt 92 dollar per fat. Amerikansk tiårs statsrente er ned et par basispunkter til 4,71 prosent, mens aksjemarkedene stort sett var svakt ned i forkant av at Nvidia kvartalsrapport som legges fram i morgen. Kronen styrket seg noe i går med EURNOK nede i 10,85 i skrivende stund.

Eurosonen bør håpe på en mild vinter. Iran-krigen har ikke bare ført til høyere oljepriser. Gassprisen har også steget kraftig og gasslagrene i Europa er på lave nivåer inn mot vinteren. Også prisene på raffinerte produkter som diesel, flydrivstoff og bensin har steget mye. Det er dessuten en risiko for høyere matpriser fremover, blant annet som følge av tørke i Europa. Vi tror dette øker sannsynligheten for en sterkere og mer langvarig inflasjonsoppgang og høyere renter i eurosonen. Les gjerne mer i dette notatet.