Renten videre opp i Sverige

Renten ble i går satt videre opp i Sverige. Riksbanken hevet med 75 basispunkter, og styringsrenten er nå på 2,50 prosent hos søta bror. Det var i stor grad en beslutning som var ventet – både markedsprisingen og flertallet av analytikere hadde regnet seg fram til at Riksbanken ville heve litt mer enn de hadde signalisert ved septembermøtet. Hovedgrunnen til den økte hevingstakten var nok en gang at inflasjonen har overrasket på oppsiden. I oktober var prisveksten (utenom energipriser) hele 7,9 prosent, mot Riksbankens prognose på 7,4 prosent. Riksbanken fremhevet nettopp dette i sin begrunnelse, og agerte slik de har gjort tidligere, ved å heve renten raskere og løfte rentebanen. Rentebanen topper nå ut på 2,84 prosent i tredje kvartal 2023. Det innebærer at det er ganske stor sannsynlighet for at renten vil bli satt opp med 25 basispunkter i både februar og april, og dermed være på 3,0 prosent.

I motsetning til tidligere, endte ikke rentebanen med et fall ned mot normal rente. I stedet var rentebanen denne gang uendret på 2,84 prosent fra tredje kvartal 2023 og ut hele prognoseperioden. Denne endringen kan leses på flere måter, men for de som har lest referatet fra forrige rentemøte, virker det endringen handlet om å imøtekomme et ønske fra Anna Breman. Ifølge referatet fra september uttalte hun at det virket rart å signalisere rentenedsettelse i prognoseperioden, da det kunne tolkes som at man forventet å stramme til for mye, slik at man måtte sette renten ned igjen. Andre vil kanskje anføre at en høyere rente kreves for å få bukt med inflasjonen akkurat nå, men at det vil være naturlig å senke renten etter hvert som prisveksten roer seg ned og økonomien returnerer mot mer normale tilstander. På spørsmål om dette svarte sentralbanksjef Ingves, som for øvrig ledet sitt siste pengepolitiske møte i går, at usikkerheten uansett er såpass stor der ute at det ikke er av særlig betydning om rentebanen er flat eller faller litt.

Møtereferatet fra den Europeiske sentralbankens forrige rentemøte ble publisert i går. Møtet, som ble avholdt 27. oktober, endte med 75 basispunkter heving til 1,50 prosent. Møtereferatet viste at flertallet av komitémedlemmene mener det er nødvendig med videre innstramming, selv om det vil innebære en liten resesjon.

Dersom økonomien derimot beveger seg mot en forlenget dypere resesjon, vil også ECB gå mer forsiktig fram. Vi tror derfor ECB vil heve renten videre med 50 basispunkter den 15 desember, slik at renten er på et om lag nøytralt nivå. Deretter mener vi utsiktene for økonomien er så svake at komitémedlemmene vil gå fra å anslå en mild teknisk resesjon, til å bli bekymret for om man nærmer seg en dypere stans i aktiviteten. Det taler derfor for en pause i rentehevingene i starten av 2023.

Vi tror ikke de seneste tiltakene fra kinesiske myndigheter er et tegn på markert skifte i boligpolitikken. Den 11. november sendte myndighetene ut en 16-punkts liste med instrukser til kinesiske banker om å tilby tilstrekkelig likviditet til eiendomsutviklere. Vi mener dette handler om å styrke tilliten til kjøpere om at eksisterende prosjekter skal bli ferdigstilt og dermed begrense risiko for unødvendige smitteeffekter på resten av økonomien, og ikke må mistolkes som et skifte vekk fra restriktiv boligpolitikk. Les gjerne Kellys notat på dette, som kom i går.

Det ble moderat oppgang på europeiske børser i går. Lite å rapportere fra amerikanske børser, som var stengt på grunn av høsttakkefest. I Asia har åpningen vært svak så langt i dag. Til en viss grad kan den svake utviklingen knyttes til at det stadig er økende smitte i Kina og rapporteres om tomme gater i Beijing, med flere skoler og nabolag nedstengt.

Krona har styrket seg gjennom uken. Etter at EURNOK startet uken opp mot 10,55, handler den nå på 10,31 i morgentimene. Samme tendens gjelder for USDNOK, som har gått fra 10,30 til 9,91.

Få viktige hendelser i kalenderen i dag. Tysk forbrukertillit er ventet å falle litt videre. Det kommer også produsentpriser fra Sverige, som vil gi en liten indikasjon på videre prispress.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.