Rentene må «godt over 4 prosent i år»

Etter en mildt sagt turbulent måned både for politikk og finansmarkedene i Storbritannia, gikk Liss Truss av som statsminister i går ettermiddag, etter bare 44 dager i vervet. Nå må det velges en ny leder for det konservative partiet, som kan overta styringen av landet. Maksimum tre kandidater får stille i lederkampen. Rishi Sunak, tidligere finansminister og Truss’ rival i forrige lederkamp, er soleklar favoritt ifølge bookmakerne. Han advarte den gang om Truss’ uansvarlige linje i den økonomiske politikken. Det går dessuten rykter om at Boris Johnson vil forsøke å gjenvinne posisjonen sin. Valget må gjøres raskt, i alle fall om man skal legge fram det nye budsjettforslaget den 31. oktober, som planlagt.

På den andre siden av Atlanteren fortsetter Fed-representantene å hamre inn budskapet om at rentene må vesentlig videre opp. Patrick Harker, Philadelphia Feds representant i Feds rentekomité (FOMC), sa i går at Fed trolig vil løfte rentene til «godt over 4 prosent i år». «Etter det kan vi stramme inn videre, om vi må, basert på data», sa han. «Men vi må innse at dette vil ta tid. Inflasjon er kjent for å skyte opp som en rakett, og komme ned som en fjær». FOMC-representant Lisa Cook tok over stafettpinnen og påpekte at inflasjonen fortsatt er «gjenstridig og uakseptabelt høy», at det er oppsiderisiko for inflasjonen, og videre rentehevinger trolig behøves.

At gårsdagens tall for nye førstegangssøknader på ledighetstrygd viste et overraskende fall forrige uke illustrerer at nedkjølingsjobben langt fra er ferdig. Arbeidsmarkedet er åpenbart svært stramt, og gir risiko for at lønnsveksten, som nå er på sitt høyeste nivå siden 1984, vil holde seg oppe og bidra til at også inflasjonen forblir godt over målet.

Renta på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid («tiåringen») har steget med 12 basispunkter gjennom det siste døgnet, til 4,26 prosent. Det er det høyeste nivået siden høsten 2007. Markedet priser nå at den øvre delen av styringsrenteintervallet når opp til 5 prosent i første halvår av 2023.

Det legger en klar demper på risikoappetitten. Etter oppgang på de fleste europeiske børser i går (Stoxx 600 var opp 0,3 prosent) snudde stemningen gjennom den amerikanske sesjonen. S&P 500 og Nasdaq falt med henholdsvis 0,8 og 0,6 prosent. Ifølge futuresmarkedet ligger det an til en videre børsnedgang i dag. I Asia har det vært blandet på børsene i dag. Japanske Topix er ned, etter nyheten om at inflasjonen steg til 3 prosent år/år i september, det høyeste nivået på åtte år. Den norske krona har svekket seg på den økte uroen i markedene, og det hjalp heller ikke at prisen på et fat nordsjøolje falt litt i går, med 0,6 prosent til 92,6 dollar fatet. EURNOK og USNOK noteres nå til 10,44 og 10,69, henholdsvis sju og ni øre høyere enn i går morges.

Det er trolig ikke en umiddelbar fare for lønns- og prisspiraler i Norge, men vi må i dagens situasjon være på vakt mot at inflasjonsforventninger øker slik at prisveksten fester seg på et høyt nivå. Det slo sentralbanksjef Wolden Bache fast i den årlige «CME-talen» i går, en av de få talene gjennom året som blir lagt ut med fullt manuskript. Den inneholdt, som ventet, ikke noe sprengstoff med tanke på hint om rentesettingen. Hun la vekt på å forklare hvordan høy inflasjon skader økonomien. Hun slo dessuten fast at «hvorvidt vi skal respondere på endringer i enkelte priser i rentesettingen avhenger ikke av pengepolitikkens mulighet til å påvirke kilden til endringene». Det er heller varigheten av forstyrrelsene, og faren for at de kan veltes over til andre priser og lønninger som bestemmer hvilken sentralbankens respons. En økt rente bidra gjennom å kjøle ned økonomien og ved å holde krona sterkere enn den ellers ville vært.

Norges Bank merker seg for øvrig det negative omslaget i boligmarkedet. I et intervju med E24 i kjølvannet av foredraget sa sentralbanksjefen at inflasjonen har vært «litt høyere enn vi har lagt til grunn» mens boligprisene «avtok litt mer enn vi la til grunn». Omslaget kan også spores i Norges Banks utlånsundersøkelse for tredje kvartal, som ble publisert i går. Den viser at bankene opplever lavere etterspørsel etter lån både fra husholdninger og bedrifter. Fire av ti banker rapporterer om økt bruk av avdragsfrihet på nye boliglån i tredje kvartal, og en større andel (seks av ti) venter en slik økning i fjerde kvartal.