Rentene skal opp i eurosonen

Uka startet med oppgang på børsene i USA og Europa, der hovedindeksene Stoxx600, S&P500 og Nasdaq alle steg mellom 1 % og 2 % i går. Børsene i Asia faller imidlertid i dag, og såkalte futures på hovedindeksene i USA antyder at disse vil falle fra start når børsene åpner senere i dag. Det er ikke ofte at en dag med børsoppgang blir etterfulgt av enda en dag med børsoppgang nå for tiden.

Svingningene på børsen, eller svingningene i investorenes risikovilje, har vært viktig for valutamarkedet i det siste. Svakere risikovilje, altså fall i aksjemarkedet og andre risikable investeringer, har typisk gitt økt etterspørsel etter dollaren og lavere etterspørsel etter det meste annet, særlig små valutaer som den norske krona. Med børsoppgangen i går var det dermed ikke så overraskende at dollaren svekket seg mens euroen og krona steg. Sistnevnte skyldtes nok først og fremst børsoppgangen, men for euroens del var det mer fundamentale faktorer som lå bak.

I en bloggpost på Den europeiske sentralbankens (ECB) nettsider, som ble publisert i går, skrev nemlig ECB-sjef Christine Lagarde at det var sannsynlig at ECB ikke lenger ville ha negative renter ved utgangen av tredje kvartal. Ettersom innskuddsrenta til ECB nå er -0,50% innebærer det to rentehevinger på 0,25 prosentpoeng innen utgangen av september. Vi tror det kommer en i juli og en i september, og deretter en på hvert hovedstyremøte (desember, mars, juni, september) fram til mars 2024. For mer om dette, se sjeføkonom Kjersti Hauglands kommentar her.

I bloggposten skriver Lagarde om faktorene som har drevet inflasjonen i eurosonen opp i det siste, men hun skriver også om mer strukturelle trender, som tilsier at inflasjonen kan forbli på et høyere nivå i lengre tid fremover. Blant annet argumenter hun for at krigen mellom Russland og Ukraina er et vendepunkt for «hyperglobaliseringen» man har vært vitne til de siste årene, og at mindre globaliserte verdikjeder og det grønne energiskiftet kan gi større kostnadspress, og dermed inflasjon, i tiden som kommer. Disse betraktningene er ikke akkurat banebrytende, men at ECB-sjefen selv så direkte argumenterer for at vi nå ser en «delvis reversering i noen av de strukturelle trendene som har bidratt til å holde inflasjonen lav det siste tiåret» understreker at vi er i et regimeskiftet for inflasjon og renter, og at dette er et globalt fenomen.

«Velkommen etter» virket å være responsen i rentemarkedet på signalene fra Lagarde; der det allerede var priset inn at ECB skulle begynne å heve rentene i sommer. Renteforventningene kom riktignok litt opp; 7–8 basispunkter de nærmeste 2 årene, og rentene på tyske statsobligasjoner med 2 og 10-års løpetid steg omtrent like mye.  I valutamarkedet var responsen derimot litt større, og EURUSD steg nesten 1 % i løpet av dagen, til 1.0663 i skrivende stund.  

Reaksjonen i valutamarkedet på noe som for rentemarkedet var gammelt nytt understreker hvordan de to markedene har vært litt ute av sync i det siste. Dollaren har styrket seg overraskende mye den siste tiden, særlig mot euroen, og EURUSD kom så lavt ned som til 1.0359 på fredag for en drøy uke siden. Siden 2002, når innføringen av euroen var helt ferdig, har det bare skjedd to ganger at EURUSD har handlet på så lave nivåer, og det har vært når pengepolitikken i USA og eurosonen har beveget seg i helt motsatt retning; altså når Fed har strammet inn samtidig som ECB har ført en mer og mer støttende politikk.

Så sterk dollar og så svak euro som vi har sett i det siste har med andre ord vært litt overdrevent, sånn vi ser det, i lys av at Fed og ECB faktisk beveger seg i samme retning nå. Siden bunnen forrige fredag har EURUSD steget gradvis, hjulpet av litt høyere renteforventninger i eurosonen. Gårsdagens bloggpost fra Lagarde virket å gi valutainvestorene enda en påminnelse om at regimeskiftet for inflasjon og renter ikke bare er et amerikansk fenomen, men noe som gjelder i eurosonen også.

Euroen fikk også hjelp av positive nøkkeltall i går. IFO-indeksen, som måler bedriftssentimentet i Tyskland, steg, mens den var ventet å falle, og antyder sånn sett at økonomiene i eurosonen ikke nødvendigvis er på vei utfor et stup, til tross for krigen og energiknappheten. Flash-estimater på PMI-ene i eurosonen i mai, som kommer i dag, blir enda viktigere for å få et bilde av hvordan det egentlig står til med den økonomiske aktiviteten i eurosonen for tiden.