Lesetid
7 min lesetid
Publisert
11. apr. 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 11. april:
Rentene steg, dollaren styrket, norske krona svekket
Dette har skjedd i markedene i påsken.
Etter noen turbulent uker i begynnelsen av mars roet markedene seg ned igjen på vei inn i påskeferien; aksjemarkedene steg, dollaren svekket seg, og markedsrentene stabiliserte seg rundt de lave nivåene de falt til tidlig i mars. Mens markedene i Norge har vært stengt siden onsdag ettermiddag, har markedene i USA vært åpne stort sett hele tiden, med unntak av langfredag da aksjemarkedet var stengt og rentemarkedet åpent bare halve dagen. Oppsummert siden vi tok påskeferie her i Norge har rentene steget litt, dollaren har styrket seg, den norske krona har svekket seg marginalt mot euro, og oljeprisen og aksjemarkedet har vært ganske flatt.
Markedene fremstår i det hele tatt litt retningsløse, noe som er naturlig i en periode med feriestemning og stengte markeder i deler av verden. Likevel er det grunn til å tro at markedene vil forbli retningsløse i en stund fremover. Grunnen til det er at selv om uroen rundt banksektoren virker å ha lagt seg råder det fortsatt full usikkerhet om hvor store konsekvenser bankkollasene i USA faktisk vil ha på realøkonomien, og dermed pengepolitikken og dermed markedene generelt.
Rentene har falt kraftig siden dagen før nyheten om SVBs kollaps 9. mars, og som nevnt stabilisert seg på disse lave nivåene. Dollaren har svekket seg som et resultat av det, mens aksjemarkedet har steget, og hovedindeksen i USA; S&P500, er nå rundt 3 % høyere enn den var 8. mars. Mens aksjemarkedet generelt har steget har derimot bankaksjer stabilisert seg på nivåene de falt til etter nyheten om SVB, uten å hente inn igjen noe særlig av det tapte. Hvordan kan bankaksjer og renter har falt så mye; et tegn på svake utsikter og økt resesjonsfrykt, mens aksjemarkedet har steget og dollaren svekket seg; et tegn på optimisme og god risikovilje blant investorene?
En forklaring er at stigende renter har vært en viktig grunn til at aksjemarkedet falt gjennom store deler av 2022, så at rentene har kommet mye ned igjen er god nok grunn for mange til å kjøpe aksjer. Det understreker også hvor viktig renter er for prisingen i aksjemarkedet, når det trumfer utsikter til svakere inntjening. Det er også naturlig at bankaksjer faller uten at markedet for øvrig gjør det, fordi inntjeningsutsiktene for banksektoren rammes spesielt av det som nå har skjedd.
Men utsikter til svakere inntjening for banksektoren er jo, må jo være, grunnen til at rentene har falt så mye som de har, fordi man venter at innstrammingen i bankenes kredittpraksis som det vil medføre vil være så stor at det vil ha en så innstrammende effekt på økonomien at Fed kan kutte rentene allerede i sommer, og kutte mye i løpet av høsten. Markedet priser inn at Feds styringsrente ved utgangen av året vil være mellom 4,00-4,25%, mens Fed sier selv at den skal være på rundt 5 %. Og hvis renteinvestorene har rett i at innstrammingen fra bankene vil ha så store negative konsekvenser for økonomien at det fordrer så store rentekutt så snart, så bør jo de negative konsekvensene også påvirke inntjeningsforventningene til bedriftene i så stor grad at prisingen i aksjemarkedet også skulle falt?
At renteinvestorer er mer negative enn aksjeinvestorer er ikke et nytt fenomen, og at fallende renter i seg selv er nok til å løfte prisingen i aksjemarkedet er heller ikke noe nytt. Men den divergerende utviklingen i aksjer og renter den siste måneden gir rett og slett ikke mening. Den divergerende utviklingen er også et uttrykk for at usikkerheten er veldig stor. Det igjen er et resultat av det nok er vanskelig å kvantifisere hvordan strammere kredittpraksis faktisk vil påvirke den økonomiske aktiviteten, og dermed inflasjonsutsiktene. Det vil nok også ta tid før eventuelle effekter vil vise seg i nøkkeltallene. Noen nøkkeltall fra USA har allerede begynt å vise tegn til en økonomi som er på vei til å kjøle seg ned, mens andre, som for eksempel arbeidsmarkedsrapporten for mars som kom på fredag, viser at økonomien fortsatt er veldig sterk.
Trolig tar det en god stund til før vi får mer klarhet, og dermed er det også grunn til å tro at markedene kan forbli retningsløse i enda stund fremover, og at det ikke bare var et fenomen for påskeuka.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
I forhold til ved stengetid i det norske markedet onsdag i påskeuken ser vi at Brent i morgentimene i dag er ned USD 0.06 pr. fat til USD 84.70 pr. fat, at renten på den amerikanske tiåringen er opp 5 basispunkter til 3.41 % og at tre dager med handel i de amerikanske aksjemarkedene har løftet S&P500 og Dow med henholdsvis 0.2 % og 0.6 %. Nasdaq er i samme tidsrom ned 0.4 %. Futureskontraktene i Asia indikerer i dag en oppgang på 0.1 % for de amerikanske indeksene ved åpning i ettermiddag.
Allerede før åpning i dag får vi de norske prisveksttallene for mars. Prisveksten år/år lå i februar på 6.3 % og i forkant av dagens tall er det ventet at den tilsvarende veksttakten forrige måned endte på 6.1 %. I Asia er signaler om en fortsatt tilbakeholden japansk sentralbank kombinert med en forsiktig positiv utvikling i USA i går tilstrekkelig til at Nikkei kort før stengetid stiger med 1.3 %. Svake pris- og kostnadsveksttall bidrar i påvente av mulige nye stimuleringstiltak fra myndighetene samtidig til å holde de viktigste kinesiske indeksene i intervallet +/-0.3%.
Norwegian legger fram trafikktallene for mars før åpning i dag. Her ligger i forkant inne med en estimert yield for måneden på NOK 0.66 og en implisitt EBITDA for samme periode på NOK -96 mill. Kursreaksjonen ved åpning i dag vil også kunne avhenge av hvilke signaler som kommer om status for billettsalget inn i vår- og sommermånedene. Norwegian stengte forrige onsdag på NOK 10.40 pr. aksje og vi har her en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 16 pr. aksje. SAS presenterer etter planen sine trafikktall for mars i morgen formiddag. SAS stengte torsdag på SEK 0.39 pr. aksje og her har vi en salgsanbefaling med et kursmål på SEK 0.05 pr. aksje. I forbindelse med den finansielle restruktureringen SAS har annonsert i løpet av påskehelgen understreker selskapet at denne vil kunne medføre at det blir ingen eller svært lav gjenværende verdi for dagens aksjonærer i selskapet.
I løpet av denne uken kan vi også vente flere oppdateringer fra aktører i sjømatsektoren. Bakkafrost og Lerøy Seafood sendte ut sine respektive volumtall for Q1 onsdag i påskeuken og vi har ved tidligere kvartalsoverganger også sett at Salmar har vært tidlig ute med denne typen oppdateringer. Grieg Seafood har gjerne kommet med tilsvarende oppdatering en til to uker senere. En tilsvarende løypemelding fra Mowi har gjerne også kommet en til to uker senere, men har da i motsetning til de øvrige til gjengjeld inkludert selskapets ventede operasjonelle EBIT for det tilbakelagte kvartalet. Inn mot den kommende Q1-rapporteringen har vi Mowi og Lerøy Seafood som våre fortrukne aksjer innen sektoren. Bakkafrost stengte forrige onsdag på NOK 636 pr. aksje og her har vi en holdanbefaling med et kursmål på NOK 680 pr. aksje. Når det gjelder Salmar og Grieg Seafood har vi kjøpsanbefalinger med kursmål på henholdsvis NOK 500 og NOK 90 pr. aksje. Salmar lå ved stengetid onsdag på NOK 433 pr. aksje, mens Grieg på sammen tidspunkt lå på NOK 79.45 pr. aksje. I Mowi og Lerøy Seafood har vi kjøpsanbefalinger med kursmål på henholdsvis NOK 220 pr. aksje og NOK 67 pr. aksje. For Mowi impliserer det et potensial på nesten 16 % i forhold til kursen ved stengetid på onsdag, mens det for Lerøy Seafood impliserer et tilsvarende potensial på like under 30 %.
Rana Gruber vil muligens også sende ut en oppdatering av virksomheten gjennom Q1 i løpet av uken. Selskapet har rett etter kvartalsslutt de siste fire foregående kvartalene sendt ut en oversikt over produksjons- og salgsvolum for den tilbakelagte perioden. Kursreaksjonen på grunnlag disse oppdateringene har så langt imidlertid vært moderat med aksjen ned fra 0.5 % til 2.4 % samme dag. For full fasit når det gjelder inntjeningen i kvartalet må vi riktignok vente til rapporten legges fram den 11. mai, men vi kan fastslå at jernmalmprisene målt i NOK fra inngangen til utgangen av kvartalet steg nesten 17 % og at kursen på NOK 60 pr. aksje ved stengetid onsdag formiddag reflekterer en oppgang på 18 % så langt i år. I tillegg har selskapet i løpet av Q1 også betalt ut utbytte på NOK 3 pr. aksje for Q4 2022. Vi har en kjøpsanbefaling på Rana Gruber med et kursmål på NOK 70 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.