En kraftig renteoppgang i mange valutaer

Solid renteoppgang internasjonalt siden nyttår. De siste månedene har vi vært vitne til en kraftig renteoppgang i mange valutaer. En viktig faktor bak renteoppgangen er at inflasjonen virker å være mer standhaftig enn tidligere antatt, særlig i USA, hvor inflasjonen har overrasket på oppsiden. Dessuten virker aktiviteten å holde seg god fortsatt, med overraskende sterke nøkkeltall fra flere av de store økonomiene. Dermed virker ikke behovet for å kutte rentene for sentralbankene som like akutt, og sentralbankene fra flere land har den siste tiden tatt til orde for tålmodighet når det kommer til rentekutt. 

Renteoppgangen har vært størst i kroner. Siden nyttår har 2 og 10 års dollar-swaprenter steget med henholdsvis 51 og 43 basispunkter, mens i euro har oppgangen vært på henholdsvis 44 og 29 basispunkter for de samme løpetidene. I kroner, derimot, har både 2 og 10 års swaprenter steget med hele 58 basispunkter. 3 måneders FRA-renter med start i desember har steget 74 basispunkter i dollar og 71 basispunkter i euro, men hele 94 basispunkter i kroner. 

Årsaken til den ekstra sterke renteoppgangen her hjemme er imidlertid ikke åpenbar. For mens både amerikanske og europeiske nøkkeltall har overrasket positivt den siste tiden, har nøkkeltallene fra norsk økonomi vært på det jevne og godt i tråd med antakelsene Norges Bank gjorde i desember. Inflasjonen har vært marginal på nedsiden av Norges Banks anslag, mens aktivitetsveksten har vært litt bedre enn antatt. 

Bedrifter og spekulanter har bidratt til særnorsk sterk renteoppgang. I perioden med stadig stigende renter og forventninger om videre oppgang var det mange bedrifter som var varsomme med å binde renten på sine lån. Da utsiktene til snarlig rentekutt bygget seg opp mot slutten av året, bidro det til at mange ønsket å binde rentene siden 2–3 årsrentene var lavere enn rentene med kortere løpetider. Denne utviklingen har fortsatt så langt i år. I takt med stigende renter, har spekulative aktører som handler på momentum i slike bevegelser kastet seg på. Interessen for denne typen fond har økt de siste årene, noe som innebærer at beløpene som handles er store nok til å bidra til å flytte markedet. Begge disse typene aktører er mest aktive på løpetider rundt 2–3 år. Denne delen av rentekurven har imidlertid ingen naturlige motgående interesser, både utstedere og forvaltere (som ofte mottar fast-renter og betaler flytende) er ofte mest interessert i 5 år og lenger. Med mindre makroutsiktene endrer seg, eller andre typer spekulative aktører mener bevegelsen i norske renter har vært altfor stor, kan dermed situasjonen vedvare. 

Med få nøkkeltall i går og viktige tall på kalenderen i dag, var det ganske moderate markedsbevegelser i går. Mens europeiske børser endte med svak oppgang, ble det svak nedgang i USA. Lange renter falt 1–2 basispunkter i de fleste valutaer, men steg 2 basispunkter i svenske kroner. Samtidig har kronen svekket seg 3–4 øre mot flere valutaer, mens oljeprisen er lite endret siden i går morges. 

Ukens to siste dager er spekket med spennende nøkkeltall. Først i dag får vi detaljomsetningstall her hjemme. Vi tror forbruket vil være svakt en periode til, før lavere inflasjon og lavere renter gir husholdningene mer å rutte med, og venter bare 0,2 prosent oppgang fra desember til januar. Viktigst på kalenderen er imidlertid amerikansk PCE-inflasjon, som vi tror vil speile den sterke oppgangen i KPI-inflasjonen, med en oppgang på 0,4 prosent i kjerneinflasjonen fra desember til januar. Markedet er definitivt på alerten etter de overraskende sterke KPI-tallene tidligere i måneden.