Dagens morgenrapport:

Inflasjonen faller, Norges Bank vil neppe senke skuldrene

Lavere norsk inflasjon demper presset på Norges Bank, men høy tjenesteprisvekst holder døren åpen for renteheving.

IDA WOLDEN BACHE: Lavere norsk inflasjon demper presset på Norges Bank, men høy tjenesteprisvekst holder døren åpen for renteheving. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 11. nov. 2026
Artikkelen er flere år gammel

Norsk kjerneinflasjon falt fra 3,0 prosent i september til 2,7 prosent i oktober. Det betyr at kjerneinflasjonen nå er spot on prognosen til Norges Bank fra september og støtter sånn sett vår forventning om at Norges Bank ikke trenger å heve renten videre fra dagens 4,5 prosent. 

Importert prisvekst avtar, mens tjenesteprisveksten er stabil. Det kan likevel være verdt å merke seg at det er en nedgang i den importerte prisveksten som har bidratt til lavere kjerneinflasjon den siste tiden. Den har avtatt fra en årsvekst på 2,8 prosent i mai til 0,4 prosent i oktober, godt hjulpet av en sterkere krone. 

Norges Bank er svært klar over at kronen kan være en flyktig venn og en stabilt høy tjenesteprisvekst (4,0 prosent i oktober) bidrar nok til de er forsiktige med å erklære seier i inflasjonskampen på Bankplassen med det første. Dermed kan nok Norges Bank fortsatt ville beholde noen basispunkter med renteheving i rentebanen som publiseres i desember og sentralbanken vil antakelig fortsette å signalisere at den står klar til å heve renten hvis inflasjonen overrasker på oppsiden fremover eller sentrale inflasjonsdrivere peker mot høyere inflasjon enn forventet. Les Kyrres kommentar til tallene her.

Forventningene til renteheving i desember, lest ut fra OIS-markedet, falt noen basispunkter etter tallene, men steg igjen senere og er nå rundt 7 basispunkter som kan oversettes til snaut 30 prosent sannsynlighet for en heving. 

Amerikansk inflasjon overrasket på oppsiden for tredje måned på rad med en oppgang i kjerneprisene på 0,3 prosent fra måneden før: Årsrater ble ikke publisert på grunn av manglende tallgrunnlag knyttet til nedstengningen av offentlig sektor i fjor. Oppgangen i energiprisene gir nå indirekte effekter på kjerneprisveksten gjennom høyere transportpriser. 

Markedet har begynt å prise inn en sannsynlighet for at Fed kommer med en dobbeltheving på 50 basispunkter på møtet i desember (det prises 28–29 basispunkter heving fra dagens intervall på 3,75 til 4,00 prosent). Både inflasjonstallene og en tale som ble holdt av Waller, en av de mest sentrale medlemmene i Feds rentekomité tidligere på dagen, bidro nok til markedsbevegelsen. Waller sa at Fed bør vurdere en heving på 50 basispunkter hvis kjerneinflasjonen forblir høy. Mer spesifikt sa han at det bør vurderes hvis prisveksten holder seg på nivået fra de foregående månedene på 0,3 prosent. 

Også Dallas Fed-sjef Logan hintet mot muligheten for at Fed må heve mer enn tidligere antatt, men det kan også bety at det vil komme flere rentehevinger på de kommende møtene. To års statsrente steg hele 18 basispunkter i løpet av gårsdagen til 4,74 prosent. Markedene priser nå inn totalt tre hevinger det nærmeste året og mer enn to av disse innen mars neste år (60 basispunkter). Vi tror Fed vil holde seg til en enkeltheving på 25 basispunkter i desember, men gårsdagens tall øker sannsynligheten for at det vil komme flere hevinger, og vi kan heller ikke utelukke en dobbeltheving. Les Knuts kommentar til tallene her.

I dag er det lite på nøkkeltallskalenderen, men Norges Bank publiserer sin halvårlige rapport om finansiell stabilitet klokken 8:30. Amerikanske rentemarkeder er stengt på grunn av veteranenes dag. Ellers skal ECB-president Lagarde tale i Paris i formiddag.