Renter opp, dollar ned, etter Israels oljesjokk?

Brent M1 er noteres rundt 74 dollar fatet i dag, etter å ha kommet ned til 71 dollar fra toppen på over 78 dollar fatet natt til fredag. Risikopremien i oljeprisen falt først, etter at Iran signaliserte ønsket om å deeskalere situasjonen, før den tiltok da president Trump forlot G7 toppmøtet tidligere enn planlagt og advarte Iranere om å evakuere Tehran.

På dag 5 av konflikten, er det for tidlig å fastslå noe som helst om veien videre for Israel, USA og Iran, men det er påfallende hvor beskjedne markedsutslagene er for oljeprisen. Frykt for mer bortfall har en tendens til å gi kortvarig oppgang i korte enden. Samtidig som lange oljekontrakter (12-24m) har steget jevnt fra bunnen ved månedsskiftet for to uker siden, er nivået fremdeles noe lavere enn før ‘Libration Day’ og da OPEC+ bestemte seg for å akselerere avviklingen av kuttene sine. De mer alvorlige scenarioene, der iransk oljeproduksjon blir angrepet, ødelagt, eller der Iran blir ilagt nye amerikanske sanksjoner, har foreløpig ikke fått ilagt mye vekt. Hør gjerne vår oljeanalytikers «take» på dette i Utbytte-podden.

Jeg synes at det er krevende å finne noen gode signaler fra kinesiske nøkkeltall for mai. Midt i måneden møttes Bessent og He i Genève og ble enige om å redusere tollsatsene. På den ene siden var det overraskende at detaljhandelen tok seg saftig opp, ikke minst takket være et gigantisk hopp i kjøp av forbrukerelektronikk. Det skyldes subsidiene som kom på plass, der myndighetene tar opp mot 10–20 prosent av regningen, dersom bedrifter og husholdninger bytter inn gammelt utstyr ved å kjøpe nytt. Selv mener jeg at det er en kortvarig løsning, man låner av fremtidig forbruk ved å fremskynde denne type innbytte.
På den andre siden har nøkkeltallene for det kinesiske boligmarkedet svekket seg nok en gang. Spesielt gjelder de offisielle statistikkene på boligprisene, som har falt mer enn ventet. For et varig løft i husholdningenes forbruk, mener jeg at spareraten hos husholdningene bør ned. Om verdien av sparingen i bolig faller nok en gang, jobber myndighetene i økende motbakke når de hevder at forbruket skal bli vekstmotor.

Om renter ned og dollar opp er en klassisk «flight to safety» markedsreaksjon, så har dette ikke slått ut noe særlig etter at Israel angrep Iran. Til dels er det kanskje fordi markedene har trukket litt på skuldrene av denne type geopolitisk risiko, gullprisen har for eksempel også trukket ned gjennom gårsdagen. Men flere spør nå om dollarens om en trygg havn er blitt redusert med Trumps politikk. Rett etter ‘Liberation Day’ fikk vi noen uvanlige episoder, da kraftige børsfall sammenfalt med svakere dollar, i rak motsetning til «vanlige» mønstre. I tillegg er det merkbart at dollaren har svekket seg mot de store G10 valutaene etter ‘Liberation Day’, samtidig som rentedifferansen har holdt seg og økt (sjekk Robin Brooks’ graf). Støyen omkring Miran (som luftet ideen om 100 års obligasjoner) har nok heller ikke hjulpet. Kinas SAFE har gått ut offentlig for å signalisere at det vil justere ned sin eksponering mot lange amerikanske statsobligasjoner. Men hva er alternativet? Det er slettes ikke mange.

På dagens nøkkeltallskalender blir det viktig å følge amerikansk detaljhandel. Etter at TACO (Trump Always Chickens Out) traden løftet de amerikanske børsene opp til nye høyder, følger aksjemarkedet dette tett for å se etter tegn til omslag. Før rentemøtet, blir det også et viktig signal om den amerikanske konsumenten for Fed. Vi venter en oppgang i konsumet, men gitt tolluroen kan det bli vanskelig å skille hamstring av varer fra underliggende etterspørsel.