Renter opp etter største fall noensinne

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet rente- og valutanalytiker Ingvild Borgen Gjerde:

Mange nye rekorder ble satt i går, med det største oljeprisfallet på en dag siden Gulfkrigen 1991, det største børsfallet på en dag siden finanskrisen 2008, den største kronesvekkelsen på en dag siden juni 2013, og først og fremst: det største relative fallet i amerikanske statsrenter noensinne.

Mens børsene verden over falt med mellom 5 % og 15 %, falt renta på 10-årige amerikanske statsobligasjoner med over 20 basispunkter fra start til slutt. Ikke så imponerende i seg selv, men på et så lavt nivå utgjør det et prosentvis fall på hele 30 %, dobbelt så mye som på det verste under finanskrisen i 2008/09. Renta nådde et bunnpunkt på 0,3137 %  i morgentimene i går, men hentet seg inn i løpet av dagen, og har morgentimene i dag mer enn doblet seg igjen, til 0,67 % i skrivende stund. 

Litt for tidlig å rope ‘faren over’

I takt med at rentene har steget har børsene i Asia også hentet seg inn, og er opp mellom 1 % og 3 % så langt i dag, etter fallene på mellom 6 % og 8 % i går. At børsene stiger litt etter en dag med så kraftige fall er ikke uvanlig, og det er nok litt for tidlig å rope ‘faren over’ helt enda.

Den beste kuren mot lavere oljepris er lavere oljepris

Oljeprisen, som jo var triggeren for de kraftige bevegelsene i aksjemarkedet i går, har riktignok hentet seg inn igjen, og et fat nordsjøolje med levering om en måned handler i skrivende stund på 37 dollar fatet, opp 6 dollar fra bunnpunktet i går. På kort sikt kan det være mer nedside i oljeprisen, men som oljeanalytikere pleier å minne oss om når det ser som mørkest ut: Den beste kuren mot lavere oljepris er lavere oljepris.

Oljeanalytiker Helge André Martinsen sendte ut ny rapport med oppdaterte oljeprisanslag i går, og ser nå for seg at oljeprisen vil handle på 35 dollar/fatet i snitt i andre kvartal i år, før den tar seg opp til 40 og 45 dollar/fat i henholdsvis tredje og fjerde kvartal, og videre opp 58 dollar fatet i 2021.

Oljeinvesteringene er langt mindre nå

En så lav oljepris er ikke ensbetydende med en ny oljekrise à la den i 2014/15, slik vi ser det. Grunnen til det er at oljeinvesteringene er langt mindre nå enn de var da, og dermed er en mindre viktig del av økonomien. Det betyr derimot ikke at lavere oljepris ikke vil være negativt for norsk økonomi, og vi tror nå at Norges Bank vil kutte styringsrenta med 0,25%-poeng, til 1,25 %, på rentemøtet neste uke. Det skyldes først og fremst fallet i oljeprisen, men usikkerheten rundt de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet veier også inn.  

Nyhetene knyttet til coronaviruset er fortsatt ikke oppløftende

Selv om oljeprisfallet nok var triggeren for de kraftige markedsutslagene i går, betyr ikke det at en stabilisering, og siden gjeninnhenting i oljeprisen, vil bidra til det samme i aksjemarkedene.

Nyhetene knyttet til coronaviruset er fortsatt ikke oppløftende. I går kom nyheten om at Italia innfører såkalt «lockdown» over hele landet, det vil si at innbyggerne oppfordres til å holde seg inne, og ikke å bevege seg rundt med mindre det er strengt nødvendig.

Kortsiktig tap mot langvarig krise

Ikke engang i Kina ble det innført så strenge tiltak på landsbasis, og dersom dette blir utbredt i andre europeiske land vil de økonomiske konsekvensene nok bli betydelige. Men som statsminister Antonio Conte sa i går, så er det bedre med et kraftig fall i den økonomiske aktiviteten på kort sikt enn at det blir en langvarig krise. I hvilken grad andre statsledere vil tenke i samme bane, dersom smitten brer seg i like stor grad utenfor Italia, vil avgjøre hvor store de økonomiske effektene blir. Usikkerheten er med andre ord fortsatt veldig høy, og det tilsier at markedsuroen ikke er helt over enda.

Trump med «veldig dramatisk» økonomisk støttepakke 

En mulig forklaring på oppgangen i renter og aksjer i dag, annet enn en korreksjon etter kraftige fall i går, er at myndighetene i vestlige land nå ser ut til å møte utfordringene fra virusutbruddet med økte finanspolitiske stimulanser. I en tale i går sa Donald Trump at han ville foreslå en stor og «veldig dramatisk» økonomisk støttepakke, som muligens inkluderer kutt i inntektsskatten.

Mens demokratiske kongressmedlemmer anklager Trump for å være mer opptatt av aksjemarkedet enn å faktisk dempe effektene av virusutbruddet, har nok presidenten alle mulige insentiver til å hindre en for kraftig effekt på økonomien og folk flest, ettersom det har vist seg vanskelig for en sittende president å bli gjenvalgt hvis det går dårlig med økonomien i et valgår.

All den tid usikkerheten knyttet til virusutbruddet forblir ekstremt høy, vil nok ikke utsikter til finanspolitiske stimulanser være nok til å hindre vedvarende markedsuro, men det er nok en viktig forklaring på oppgangen i rentene siden i går ettermiddag. Det kan skyldes utsikter til at staten må låne mer penger, men først og fremst skyldes det at noe av presset på sentralbankene, om kraftige rentekutt og støttekjøp av obligasjoner, avtar noe, og det er positivt. Når det er sagt tror vi Fed i USA trår til med nok et rentekutt på møtet neste uke, se mer om hvorfor i denne kommentaren.