Renter opp og børser ned

Kombinasjonen av børsnedgang og renteoppgang i går gir inntrykk av at markedsaktørene, etter en overraskende godlynt reaksjon på onsdagens Fed-beskjed, i stigende grad erkjenner at det kan bli ruglete når den amerikanske pengepolitikken snart skal strammes inn. Det pågående dramaet omkring det amerikanske gjeldstaket bidrar selvsagt også til å tynge stemningen. Men mislighold av statsgjeld frykter nok de færreste. Erfaring fra mange tilsvarende episoder i foregående år har vist oss at politikerne finner fram til en løsning i tolvte time. Dermed har virkningene på finansmarkedene av den politiske stillingskrigen stort sett vært forbigående.
 
Amerikanske S&P 500 falt med 2,0 prosent i går. Europeiske Stoxx 600 falt med 2,2 prosent. Teknologibørsen Nasdaq falt mest, med 2,8 prosent. Oljeprisen blir også trukket ned av uroen. Etter å ha klatret over 80 dollar fatet på mandag, falt prisen på Brent Blend ned til 77,9 dollar i går. I dag fortsetter børsnedgangen i Asia, der også den gjeldstyngede eiendomsgiganten Evergrande er en kilde til bekymring. Blant annet har japanske Topix falt med 2,5 prosent, mens Shanghai-børsen er ned 1,8 prosent.
 
Parallelt med børsfallet har renter på statsobligasjoner med ti års løpetid steget. Den amerikanske noteres 4 basispunkter høyere enn i går morges, på 1,53 prosent. Den norske klatret 7 basispunkter i går, til 1,59 prosent. En kikk på det amerikanske markedet for inflasjonsbeskyttede obligasjoner avslører at det er forventninger om en raskere renteoppgang som driver lange renter opp, heller enn høyere inflasjonsforventninger.
 
Den norske krona svekker seg oppskriftsmessig på den økte nervøsiteten. EURNOK noteres nå på 10,12, seks øre høyere enn i går morges. Den amerikanske dollaren har derimot styrket seg mot mange valutaer det siste døgnet, men EURUSD har bare falt marginalt (-0,1 prosent).
 
Det britiske pundet har opplevd den største motbøren, og svekket seg med 1,1 prosent mot euro siden tirsdag morgen. Knappheten på drivstoff som har oppstått som følge av mangel på lastebilsjåfører den siste tiden har blitt forsterket av hamstring blant forbrukerne. Statsminister Johnson forsikret i går om at situasjonen er i ferd med å stabilisere seg. Industrien melder selv om at forsyningene er i ferd med å ta seg opp.
 
Norske forbrukere er i ferd med å få et mer normalt forbruksmønster etter gjenåpningen. Gårsdagens detaljomsetningstall viste en videre nedgang på 3,8 prosent i august, etter nedgangen på 3,1 prosent i juli. Slike månedlige fall er ikke hverdagskost, men så er heller ikke situasjonen vi har vært i hverdagskost. Varehandelen skjøt i været kort tid etter at pandemien traff, og har holdt seg unormalt høy i lang tid.
 
Nå er forbrukerne tydeligvis mer ivrige på å bruke penger på tjenester som de lenge har vært utestengt fra. En vridning som dette er godt i tråd med Norges Banks forventninger. Merk at volumene i varehandelen fortsatt er høye. Selv etter fallet i juli og august er detaljhandelsindeksen 5,7 prosent høyere enn gjennomsnittet for januar og februar 2020, og 5,1 prosent høyere enn i august 2021. For mer om gårsdagens statistikk, se Kyrres kommentar her.
 
Høydepunktet på nøkkeltallskalenderen det neste døgnet er nok kinesiske PMI-indekser, som kommer natt til torsdag. Her er det ventet litt bedring igjen i september, etter at indeksene har vært svake de siste månedene. Gårsdagens forbrukertillitstall fra USA viste en overraskende bratt nedgang i september, særlig i synet på framtidsutsiktene. I dag får vi tall for forbruker- og bedriftstillit i eurosonen og i Sverige. På ECBs sentralbankforum, som kan følges digitalt her, handler dagens program blant annet om klima- og fordelingspolitikk. Klokka 17:45 møtes sjefene i ECB (Lagarde), Fed (Powell), Bank of England (Bailey) og Bank of Japan (Kuroda) til en paneldebatt.