Renteriset bak speilet

Olsen pekte på at Norges Bank i utgangspunktet ser gjennom midlertidige hopp i inflasjonen, slik som det som strømprisene har forårsaket, men at responsen i lønnsoppgjørene vil føre til at banken anser inflasjonshoppet som mer varig. «Det er først hvis brede grupper, både prissettere og lønnstakere, krever kompensasjon for økte kostnader, at inflasjonen kan skyte fart. Skjer dette, er det sentralbankens oppgave å stramme inn pengepolitikken». Med andre ord: Det blir flere rentehopp enn tidligere varslet dersom lønnsoppgjørene overstiger sentralbankens estimater.

Budskapet er i grunn verken overraskende eller kontroversielt, men fikk ekstra «punch» på en dag med ferske nyheter om sterkt økende lønnsforventninger. Norges Banks forventningsundersøkelse viste at partene i arbeidslivet i gjennomsnitt venter en lønnsvekst på 4 prosent. I forrige kvartal lå forventningene til 2022-lønnsveksten mye lavere, på 3.1 %. Bykset i forventningene var like stort (0,9 prosentpoeng) for både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, selv om nivået på forventningen er litt forskjellig, på henholdsvis 3,9 og 4,2 prosent. I desember anslo Norges Bank en lønnsvekst på 3,2 prosent i 2022. Det er svært sannsynlig at dette anslaget vil jekkes opp betraktelig i marsrapporten, og legge til rette for en brattere rentebane. Vi tror styringsrenta vil heves i fire omganger i år, og to omganger i første
halvår av 2023, slik at vi til sommeren neste år er oppe i 2 prosent, det høyeste nivået siden 2011.

En sentral brikke i det kommende lønnsoppgjøret legges fram i dag klokka 10. Det tekniske beregningsutvalget (TBU) legger da fram sin rapport med det tallmessige bakgrunnsmaterialet som skal ligge til grunn for lønnsoppgjørene. Dette skal sikre at diskusjonene i lønnsforhandlingene ikke dreier seg om uenighet om premissene, for eksempel om hvordan lønnsveksten faktisk har vært for ulike grupper, eller om hvor høy inflasjonen blir i år. Det er særlig inflasjonsestimatet som renteinteresserte lesere bør merke seg. Jo høyere det er, jo høyere vil rammen for lønnsvekst bli, ettersom det åpenbart er et mål for arbeidstakersiden å sikre økt kjøpekraft og vel så det.

Olsen benyttet for øvrig også anledningen til å plassere seg selv i leiren av økonomer som tror at lavinflasjonsæraen er en saga blott. Han tror at driverne som førte til flere tiår med lav prisstigning, som globalisering, med høy konkurranse og rikelig tilgang på arbeidskraft, er i ferd med å skifte retning, og slår fast: «Perioden der flere land har slitt med for lav inflasjon, ser uansett ut til å være over. Dermed kan sentralbankene stå foran mer krevende avveininger mellom hensynet til inflasjonsmålet og hensynet til å understøtte sysselsettingen». Det er en vurdering vi støtter.

Zoomer vi ut fra lønnsoppgjør og årstale her hjemme henger alvoret dessverre enda tungt over situasjonen i Ukraina. Russland avviser at de har planer om å angripe, men NATO og USAs meldinger om at en russisk invasjon anses som overhengende bidro til et nytt fall på verdens børser i går. Europeiske Stoxx 600 falt 0,7 prosent, amerikanske S&P 500 med 2,1 prosent. Børsene er også ned i Asia i dag, men nattens nyhet om at Russlands utenriksminister Lavrov vil møte sin amerikanske motpart Blinken mot slutten av neste uke har bidratt til å mildne nedgangen betraktelig.

Nervøsiteten i markedet sees også i form av lavere lange renter. Rentene på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid noteres i øyeblikket litt under 1,98 prosent, 6 basispunkter lavere enn i går morges. De fleste tilsvarende europeiske renter falt også i løpet av gårsdagen. Prisen på et fat nordsjøolje avtok litt i går, men er enda høy, på 92,4 dollar fatet. Gitt børsuroen holder krona nokså godt stand. Etter å ha steget til litt i underkant av 10,15 i går kveld noteres EURNOK rundt 10,12, bare ett øre høyere enn torsdag morges.

Til slutt, kort om dagen i dag: Svensk kjerneinflasjon er ventet å stige litt videre, til 4,2 prosent å/å. Amerikansk bruktboligsalg er ventet å ha falt videre i januar. I USA går US Monetary Policy Forum av stabelen, med flere FOMC-medlemmer som bidragsytere.

Stigende uro for en krig i Ukraina ga det amerikanske aksjemarkedet en negativ åpning ved start i går og sendte deretter indeksene ytterligere ned gjennom dagen. Lavere oljepris og en vending ned på rentene bidro via energi- og finanssektorene heller ikke til å dempe nedgangen. Dow var ved stengetid ned 1.8 %, mens S&P500 og Nasdaq på samme tidspunkt var ned henholdsvis 2.1 % og 2.9 %. VIX-indeksen steg med 15.7 % til 28.1 punkter. Renten på den amerikanske tiåringen ligger i morgentimene i dag på 1.98 %. Det innebærer at den er 2 basispunkter over nivået ved stengetid i det norske markedet i går. De amerikanske børsene vil være stengt på mandag. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene lå i går på 85-90% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Avhengig av nyhetsstrøm og endringer i den kortsiktige risikoviljen kan mandagens stengte markeder medføre noe høyere aktivitet utover kvelden. 

Med en stor del av rapporteringssesongen i Europa og USA tilbakelagt og interessen i mindre grad enn normalt rettet mot den kontinuerlige strømmen av nøkkeltall ser vi at usikkerheten knyttet til utviklingen i Ukraina og oppmerksomheten på amerikanske rentesignaler påvirker aksjemarkedene i Asia også i dag. Etter en blandet utvikling i går ser meldinger om nye samtaler neste uke mellom USA og Russland ut til å dempe pessimismen og i Japan er Nikkei kort før stengetid ned 0.3 % etter å ha vært lavere tidligere i dag. De viktigste kinesiske indeksene har samtidig snudd opp inntil 0.4 %.

I oljemarkedet fortsetter bevegelsene å være drevet av risikoen for en større konflikt i Ukraina, men i tillegg ser det også ut til at en atomavtale med Iran kommer stadig nærmere. Summen av nyhetsmeldinger det siste halve døgnet gjør at Brent i morgentimene er ned USD 0.18 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går og før åpning ligger på USD 92.64 pr. fat. WTI falt tilbake med USD 1.54 pr. fat til USD 91.44 pr. fat i USA i går, og er i morgentimene videre ned på USD 91.3 pr. fat. 

Oljeprisene vil, sammen med blant annet bookingsituasjonen, kontantbeholdningen og utsikter for et forlik med Boeing, også bli et av flere tema i forbindelse med dagens Q4-rapport fra Norwegian. Ledelsen starter presentasjonen av kvartalsrapporten kl. 08.30. Tallene er imidlertid allerede sendt ut og disse viser at omsetningen for perioden lå på NOK 2.5 mrd. og at netto resultatet kom inn på NOK 112 mill. Her lå vi inne med estimater på henholdsvis NOK 2.5 mrd. og NOK -45 mill. Kursen på Norwegian stengte i går på NOK 11.78 pr. aksje og vi har før eventuelle endringer på grunnlag av dagens rapport en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 15 pr. aksje. 

Alle som har fått tildelt eller har kjøpt tegningsrettigheter i Observe Medical vil måtte ta en avgjørelse om hvordan de vil benytte disse tegningsrettighetene i forbindelse med den aktuelle fortrinnsrettsemisjonen. Enten kan disse tegningsrettighetene benyttes til å sikre seg nye aksjer til en kurs på NOK 7 pr. aksje eller så kan de selges i markedet. Det som er viktig i denne forbindelse er at siste frist for å tegne seg i fortrinnsrettsemisjonen er innen børslutt onsdag 23. februar. Siste frist for salg av tegningsrettigheter er imidlertid innen børsslutt mandag 21. februar. Tegningsrettigheter som forblir ubenyttet, dvs. enten ikke solgt eller ikke benyttet til å kjøpe nye aksjer, vil etter disse datoene bortfalle og bli verdiløse. De som har tegningsrettigheter må derfor foreta seg noe. Mer informasjon om emisjonen finner du her.