Lesetid
6 min lesetid
Publisert
29. mar. 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 29. mars:
Renterevansj
Rentene fortsetter å hente seg inn etter raset.
Etter noen dramatiske uker med store markedsbevegelser, ikke minst på fredag som var, ser nervøsiteten blant markedsaktørene ut til å ha roet seg denne uken. På en dag uten særlige nyheter eller hendelser, endte børsene stort sett i rødt i går, men nedgangen var beskjeden. Europeiske Stoxx 600 trakk ned med 0,1 prosent. På den andre siden av Atlanteren stengte S&P 500 og Nasdaq henholdsvis 0,2 og 0,4 prosent lavere enn dagen før. Asia leder an med børsoppgang i dag, og futures indikerer så langt oppgang fra start også i USA og Europa.
Prisen på et fat nordsjøolje fortsatte å stige i går, til 78,8 dollar. Det ga støtte til krona. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til 11,23 og 10,36, henholdsvis tre og fem øre lavere enn tirsdag morgen.
Rentene fortsetter å hente seg inn etter raset. Den amerikanske toårs-swaprenta har klatret omtrent ti basispunkter det siste døgnet, til 4,40 prosent. Det er en solid innhenting fra bunnivået på 3,89 prosent på fredag, men dagens nivå er likevel ett helt prosentpoeng lavere enn for tre uker siden, før bankuroen startet. Rentene på amerikanske obligasjoner med ti års løpetid («tiåringen») noteres i morgentimene til 3,57 prosent, fire basispunkter høyere enn tirsdag morgen. Tilsvarende tyske og franske renter steg med seks basispunkter i går, til 2,29 og 2,81 prosent, mens de norske gikk mot strømmen og stengte på 3,06 prosent, tre basispunkter lavere enn dagen før.
Den videre utviklingen både i markeder og økonomi er kritisk avhengig av hvorvidt det blir avdekket flere alvorlige sårbarheter i det amerikanske og/eller det europeiske banksystemet i tiden som kommer. Om slike negative nyheter stort sett uteblir, slik vi holder en knapp på, kan den videre innstramningen i bankenes utlånspraksis (for denne innstramningen har pågått en stund allerede, naturlig nok gitt den kraftige renteoppgangen som har funnet sted) bli moderat. Da er det i våre øyne grunn til å forvente at sentralbankenes styringsrenter skal videre opp og forbli på et høyt nivå en god stund, heller enn å falle, slik markedsprisingen nå indikerer.
Inflasjonen holder seg nemlig problematisk høy. Lavere energipriser trekker samlet konsumprisvekst ned, men prisveksten på andre varer, som både vi og andre hadde forventet at skulle falle tydelig tilbake i år, har så langt ikke skiftet retning. Prisveksten på tjenester fortsetter dessuten ufortrødent oppover, og med fortsatt unormal høy lønnskostnadsvekst vil bedriftene ha behov for og ønske om å øke prisene videre ut mot forbrukerne.
Jo mindre sparsommelige forbrukerne blir, jo mer vil bedriftene ha anledning til å øke prisene. Selv om renteøkningene trekker inn kjøpekraft, sitter forbrukerne fortsatt med et klart spareoverskudd etter pandemien. Reallønningene er dessuten på bedringens vei.
Bedriftenes prisingsstrategi er endret som følge av den høye prisveksten. I ECBs intervjurunde blant 73 «ledende bedrifter i eurosonen», gjennomført i starten av januar, sa mange selskaper at de i 2022 gikk over til en mer «dynamisk prisingsstrategi». Med andre ord: De endrer utsalgspriser oftere enn før. Dette planlegger de å fortsette med i 2023.
Det er dårlige nyheter for sentralbanken. Forskning indikerer at perioder med høy inflasjon først og fremst er preget av mer hyppige prisendringer, enn av at prisendringene i seg selv er høyere enn normalt. Så lenge bedriftene holder på denne strategien, kan det dermed bli krevende å få inflasjonen ned igjen på målet.
Nøkkeltallskalenderen i dag er relativt tynn. Høydepunktet sett med norske øyne er detaljhandelsstatistikken, som vil gi oss en pekepinn på hvorvidt nordmenn har gått inn i sparemodus. I ettermiddag får også tall for kommende boligsalg i USA, som i likhet med andre boligmarkedsindikatorer har vist en bedring de siste månedene, noe trolig utløst av fallet i lange renter.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Resesjonsbekymringene kom snikende tilbake i det amerikanske aksjemarkedet i går og tross en energisektor som fikk drahjelp av oljeprisene la dette sammen med noe høyere renter en demper spesielt på entusiasmen for teknologisektorene. Nasdaq var ved stengetid ned 0.5 %. S&P500 og Dow var på samme tidspunkt ned henholdsvis 0.2 % og 0.1 %. VIX-indeksen var samtidig imidlertid ned med 3.1 % til 20 punkter, mens volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene skled helt ned på 70-74% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger i morgentimene i dag på 3.56 %, hvilket innebærer at den er ned 1 basispunkt i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. I Asia peker futureskontraktene i øyeblikket mot en åpning opp 0.4 % for det amerikanske markedet i ettermiddag.
De asiatiske markedene stiger i morgentimene i dag og mens Nikkei-indeksen i Japan kort før stengetid klatrer med 0.7 % er de viktigste kinesiske indeksene samtidig opp inntil 2.1 %. Annonseringen av en planlagt oppsplitting av Alibaba bidrar til oppgangen. I de nordiske markedene er det ventet at detaljhandelstallene både fra Danmark, Sverige og Norge i dag vil vise en negativ salgsutvikling for februar. Samtlige tre oppdateringer legges fram før børsene åpner og vil dermed kunne påvirke kursene for selskapene i de respektive markedene allerede ved åpning. Det samme gjelder for en sjømatsektor hvor vi, mens vi fortsatt også følger de politiske forhandlingene om regjeringens forslag til grunnrenteskatt, før åpning i dag får de ukentlige tallene for utviklingen i laksepriser og -eksport. I UK legger i tillegg detaljisten Next i dag fram de endelige resultatene for 2022, mens H&M i morgen tidlig offentliggjør sine kvartalstall for perioden desember-februar. H&M stengte i går på SEK 121.90 pr. aksje og her har vi en holdanbefaling med et kursmål på SEK 135 pr. aksje.
Oljeprisene ser så langt denne uken ut til å ha fått litt mer fast grunn under føttene og etter at gårsdagens foreløpige amerikanske lagertall indikerte en reduksjon i råoljebeholdningene for forrige uke ligger Brent-prisen i morgentimene på USD 78.28 pr. fat. Tross lagertrekket innebærer det imidlertid en reduksjon på USD 0.40 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. WTI-prisen ligger i øyeblikket på USD 73.55 pr. fat og har det siste halve døgnet dermed steget med USD 0.22 pr. fat.
DNB Markets arrangerer i dag den årlige SMB konferansen. For en oversikt over hvem som presenterer, og når, kan man gå inn her; SMB Konferanse.
Ved Veidekkes tre siste halvårlige oppdateringer av utsiktene for det skandinaviske entreprenørmarkedet har aksjen samme dag reagert ned med 2-4%. I morgen er det igjen klart for en slik gjennomgang og et spørsmål denne gang blir blant annet hvordan det som ser ut til å være en svekkelse av aktiviteten i boligmarkedene fremover eventuelt vil kunne kompenseres av høyere aktivitet innen den øvrige bygge- og anleggsvirksomheten, inkludert innen asfalt. Videre er det usikkerhet rundt om aktørene i bransjen allerede kan øyne en økning eller fremskyndelse av i forespørsler som følge av de foreslåtte nye EU-reglene. Ut ifra et investorperspektiv er sektoren etter vårt syn utfordrende i den forstand at en svekkelse i de underliggende markedene i store trekk allerede ser ut til å være reflektert både i konsensusestimater og i verdsettelsene. For den nordiske sektoren som helhet ligger samlet P/E for 2023, og basert på dempede forventninger, nå like over 9x mens gjennomsnittlig 12-måneders fwd P/E for de siste fem årene ligger på 12x. I et skjæringspunkt mellom attraktiv prising og relativt begrenset eksponering innen boligmarkedet er våre foretrukne aksjer innenfor denne sektoren NCC, Skanska og Peab. Veidekke stengte i går på NOK 108 pr. aksje og er på våre estimater dermed verdsatt på noe høyere multipler enn de tre andre. Selskapet har imidlertid heller ingen egen direkte eksponering inn mot boligutvikling, sitter etter vårt syn med en solid balanse, og tilbyr i tillegg en direkteavkastning på rundt 7 %. Vi har en kjøpsanbefaling på Veidekke med et kursmål på NOK 130 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.