Resesjon i sikte

DNB Markets’ halvårlige rapport Økonomiske Utsikter maler et mørkt bilde for verdensøkonomien, og introduksjonen setter tonen.

– Kinas økonomi knaker i sammenføyningene, tynget av pandemien og et punktert boligmarked, starter sjeføkonom Kjersti Haugland.

Hun skriver også at Vesten opplever skyhøy inflasjon kombinert med knapphet på arbeidskraft.

– Sentralbankene har hevet styringsrentene i usedvanlig store steg, kombinasjonen av høyere rente- og levekostnader kommer trolig til å dempe husholdningenes forbruk betraktelig i året som kommer, fortsetter hun.

Resesjonen kommer

– Vi venter resesjon, først i store deler av energikriserammede Europa, og deretter i USA. Norsk økonomi slipper, med sin energirikdom, trolig unna med en vekstbrems, sier Haugland.

Makroøkonomene tror at inflasjonen i Vesten vil etter hvert avta, men at det trolig tar flere år før vi er tilbake nær sentralbankenes mål.

– Usikkerheten om hvor gjenstridig inflasjonen og lønnsveksten er, vil derfor vedvare, og sentralbankene vil neppe slå fullstendig kontra når resesjon er et faktum. Vi tror heller de vil holde rentenivået på et nivå som virker innstrammende over flere år, sier hun videre.

Bremsen vil trolig komme først, og bli særlig kraftig, i Europa.

– Det er mørke skyer over de økonomiske utsiktene, og det er naturlig nok som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Dette har utløst omfattende økonomiske sanksjoner og blottlagt Europas avhengighet av russisk gass, sier Haugland.

Hun tror det drøyer litt før USA går inn i en resesjon, årsaken er det sterke arbeidsmarkedet som kan gjøre at forbrukerne kan opprettholde kjøpekraften i større grad, i tillegg til at amerikanere har mer oppsparte midler enn europeere. 

Tilbake til 1980-tallet

Høy sysselsettingsvekst har, sammen med mye oppsparte midler og et oppdemmet behov for å oppsøke opplevelser, økt husholdningenes forbruk til tross for usedvanlig høy prisvekst.

– Inflasjonsratene har fortsatt å standhaftig overgå sentralbankers og analytikeres forventninger, til nivåer vi sist så på 1980-tallet, sier Haugland.

Den kraftige økningen på energiprisene spiller naturlig nok en rolle i inflasjonen, men den forteller ikke hele historien.

– Prisene på en stadig bredere gruppe av varer og tjenester har steget unormalt mye, sier Haugland.

Hun peker derimot på at en viktig kilde til inflasjonen viser tegn til å ha nådd toppen.

– Dalende etterspørselsvekst løser knutene i varehandelen, leveransetidene blir kortere, fraktratene er fortsatt høye, men avtakende. Prisene på en rekke råvarer, slik som olje, metaller og matvarer har kommet betraktelig ned, sier Haugland.

Svakere etterspørselsvekst vil også gjøre det vanskeligere for bedriftene å øke prisene uten at etterspørselen svekkes ytterligere.

– De faktorene som er nevnt ovenfor kan virke inn relativt raskt i prisveksten, men det blir langt vanskeligere å få ned lønnsveksten. Lønnsveksten er høy fordi det er sterk etterspørsel etter arbeidskraft, sier Haugland.

Vi tror at pris- og kostnadsvekst, og dermed også renter, på sikt vil legge seg på høyere nivåer enn vi har vært vant med de siste to tiårene, avslutter Haugland. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.