Resesjonsfrykten rår

Store bevegelser i markedene mandag, og risikosentimentet i bånn. Etter å ha fått sove på nyhetene om de høye amerikanske inflasjonstallene over helgen, ser det ut til at flere konkluderte med at Fed må bli enda mer aggressiv for å få ned prisveksten. Markedsprisingen i OIS, ifølge Bloombergs beregningsmodell, ser nå ut til å prise inn stor sannsynlighet for at Fed vil heve styringsrentene med 75 bps både nå i juni og juli, før de trapper ned til 50 bps i september. Dermed endte mandagen med store bevegelser i flere markeder. De lange amerikanske rentene for statsobligasjoner med 10-års løpetid, steg med enda 20 basispunkter og handlet på sitt høyeste over 3,43 prosent, før det trakk ned mot 3,35 prosent i skrivende stund. I løpet av to dager, har disse lange rentene steget med nesten 35 basispunkter, mens dollaren styrket seg betraktelig.

Utsiktene for mer aggressiv innstramming av pengepolitikken i USA, var dårlig nytt for børsene. Pendelen skal i løpet av kort tid svinge fra å være superstimulerende, til å gå motsatt retning og stramme inn kraftig. Og med det øker også frykten for at sentralbanken ikke vil kunne klare å få til en ‘myk landing’ for økonomien i denne prosessen, slik at vi heller får en periode med tydelig svakere vekst. S&P 500 åpnet kraftig ned, og endte dagen ned 3,8 prosent. Det gikk enda verre med Nasdaq, og ca. 12 prosent er skrellet vekk fra denne teknologitunge børsindeksen siden forrige mandag. I Europa falt Stoxx 600 med 2,4 prosent, ned over 7 prosent sammenlignet med forrige mandag. De asiatiske børsene følger nå etter i morgentimene.  

Økt frykt for resesjon er ikke like synlig i alle råvareprisene, ta oljeprisen som et eksempel. Til tross for store bevegelser i rentemarkedene og børsene, har Brent M1 egentlig vaket opp og ned, rundt 119–122 dollar fatet de siste dagene. Det stikker seg litt ut sammenlignet med nedgangen i prisene på andre råvarer som kobber, stål og jernmalm. Knapphet på de nødvendige molekylene er nok en viktig driver. OPEC har, enn så lenge, ikke på langt nær kunnet erstatte det forventede bortfallet fra sanksjonerte russiske fat – og heller ikke skiferprodusentene har brettet opp ermene. Prisene på bensin og diesel, og skyhøye raffinerimarginer, tyder på at det er skvis. Samtidig spiller nok resesjonsfrykt og ikke minst risikoen for nye nedstenginger i Kina, en rolle for å begrense videre prisøkning. For kronen ser det ut til at høye oljepriser veier mindre enn forverringen i risikosentimentet, og kronen har svekket seg gjennomgående. EURNOK er nå oppe over 10,30.

Svakere enn ventet vekst i fastlands-BNP, men justert for nokså volatil månedlig utvikling i enkeltsektorer, ser den underliggende veksten fremdeles sterk ut. Ikke minst så er kapasitetsutnyttelsen i økonomien fremdeles svært høy, se Kyrres kommentar. Dagens nøkkeltall fra Norges Banks regionale nettverksundersøkelse vil trolig også bekrefte dette. Særlig tror vi at mange bedrifter fremdeles vil ha problemer med å øke produksjonen, enten de har problemer med å få tak i varene de trenger eller nye ansatte med de riktige kvalifikasjonene. Næringslivets rapporter om kostnadspress og kapasitetsbegrensningene, og forventninger til økning i prisene og lønningene, blir viktige å følge. Dette blir også første nettverksundersøkelse tatt etter krigen i Ukraina brøt ut.

Svakere vekst i Storbritannia i april, tyder på at farten i økonomien avtar. Den månedlige BNP-indikatoren har i de to månedene vist nedgang m/m. Svekkelsen gjaldt samtlige sektorer i april, med sterkest nedgang i industrien. Industriproduksjonen falt med 0,6 prosent m/m i april, dratt ned av mangel på innsatsvarer og de høye prisene på energi. Forbruket rammes også når levekostnadene har økt så betraktelig. Samtidig bør vi huske at farten avtar fra et nokså høyt nivå, noe som vi ser i det stramme britiske arbeidsmarkedet.  Nøkkeltallene for det britiske arbeidsmarkedet slippes om litt. Ledighetsraten (3-måneders snitt) er ventet til å falle ytterligere med 0,1 prosentpoeng fra allerede lave 3,7 prosent, mens lønnsveksten er ventet å tilta, opp fra 7,0 prosent å/å til 7,4 prosent.

Høy og bred underliggende prisvekst ga tidenes kuvending for Riksbanken for to måneder siden, og den svenske inflasjonen for mai blir et viktig nøkkeltall å ha med seg inn i rentemøtet til Riksbanken i slutten av juni. Om litt får vi fasit på dette. Vi venter at prisveksten tiltar noe til 4,9 prosent å/å, fra 4,5 prosent i april. Dette kommer samtidig som arbeidsmarkedet strammet til, der ledigheten, akkurat rapportert i morgentimene, falt ytterligere til 2,9 prosent.