Resesjonsfrykten tiltar ytterligere

Stadig høyere inflasjon, stadig mer bekymrede sentralbanker og stadig høyere renter har vært viktige årsaker til at vi legger bak oss et svakt kvartal og et svakt halvår i finansmarkedene. Amerikanske S&P 500 er ned nær 16 prosent og europeiske Stoxx600 er ned 11 prosent i andre kvartal. Ser vi så langt i år, har ikke S&P500 falt mer siden finanskrisen, mens Stoxx600 har falt mer under pandemiens utbrudd, gjeldskrisen i 2011 og finanskrisen. I obligasjonsmarkedet er man naturlig nok ikke vant med tap i den størrelsesorden, men 14% fall i den globale obligasjonsindeksen er det største siden serien begynnelse i 1990, ifølge Bloomberg.

Likevel, de siste ukene har resesjonsfrykten tatt over for inflasjons- og rentefrykt. Rentene toppet ut midtveis i juni etter høye inflasjonstall, tiltagende inflasjonsforventninger og etter at Wall Street Journal pekte mot en 0,75 prosentpoengs renteheving fra Fed. Siden da har imidlertid fokuset snudd, og markedsaktørene har fått stadig mer tro på at sentralbankene nå vil prioritere å få inflasjonen og at man ikke vil få til det uten at det skaper en resesjon. Rentene har dermed korrigert kraftig ned. I USA er 2 års swaprenter ned 70 basispunkter til 3,13 prosent, og bare på fredag var fallet på 15 basispunkter. I dette ligger det nå en forventning om at Fed hever styringsrenten med ytterligere 175 basispunkter i løpet av året til 3,5 prosent, før det første rentekuttet er ventet å komme allerede neste sommer. Også i eurosonen er forventningene til sentralbanken i endring. For drøye to uker siden forventet markedet at styringsrenten skulle heves med 180 basispunkter i år, mens dette nå er under 140 basispunkter. Rentebevegelsene forrige uke var så store at tyske 2-års statsobligasjoner så de største prisintervallet i løpet av en enkelt uke siden 2008.

Fredagens nøkkeltall understøttet resesjonsfrykten. I eurosonen steg inflasjonen med 0,5 prosentpoeng til 8,6 prosent i juni, 0,3 prosentpoeng mer enn analytikerne forventet på forhånd. Energiprisene fortsetter å stige for konsumentene, og vil ventelig holde inflasjonen høy minst ut året. Selv om kjerneinflasjonen falt noe tilbake (ned 0,1 prosentpoeng til 3,7 prosent), skyldes dette i all hovedsak tyske myndigheters kollektiv- og drivstoff-støtte nå i sommermånedene. Dermed øker presset på ECB om å heve 50 basispunkter allerede på møtet allerede denne måneden, særlig tatt i betraktning at inflasjonen nå overstiger 10 prosent i 9 av 19 eurosoneland. Likevel, markedsprisingen for neste møte er lite endret. I USA var det fallet i ISM-indeksen for industrien som stjal overskriver. Indeksen falt mer enn ventet på forhånd og til det laveste på to år. Mest bekymringsfullt er nok fallet i både ordrer og ordrereserver, som markedet ser på som et tegn om at vi må vente oss en oppbremsing i aktiviteten. Svake tall for både forbruk og ordre har bidratt til at Atlanta Feds mye fulgte modell for BNP-vekst i Q2 ble revidert ned til -2,1 prosent (annualisert) og gitt vann på mølle for resesjonsfrykten.

Norske nøkkeltall ikke grunnen til rentefallet her hjemme. Arbeidsmarkedet fyrer fortsatt på alle sylindre, og ledigheten holder seg på svært lave 1,6 prosent. At antall arbeidssøkere har gått noe opp og antall ledige stillinger noe ned er nok tegn på at bedringen er i ferd med å bremse opp. Og fremover må vi nok legge til grunn at sysselsettingsveksten avtar etter hvert som rentehevingene biter. I motsetning til utviklingen i industrien i andre land, så øker aktivitetsutsiktene ifølge den norske PMI-indeksen.  Etterspørselen er solid, og flere bedrifter rapporterer om at lagrene økes som en buffer mot mulige leveringsproblemer. Ingen av nøkkeltallene kan forklare rentefallet i norske renter, og de 28 basispunktene 2-års swaprenter har falt siden tirsdag må nok heller tillegges rentefallet internasjonalt.

Det er en rolig start på nøkkeltallsuken og USA er stengt i dag pga Independence Day. Selv om det uten tvil må sies at det har skjedd mye siden forrige rentemøte i Fed og ECB, så kan referatene denne uken (Fed på onsdag og ECB på torsdag) si noe om hvor stor uenighet er innad i rentekomiteene. Selv om fredagens arbeidsmarkedstall fra USA er viktige, er de ventet å fortsatt vise til et stramt arbeidsmarked, og det er mer spenning knyttet til andre nøkkeltall for øyeblikket. Her hjemme publiseres BNP-tall for mai, som er ventet å vise solid oppgang etter at april ble påvirket negativt av elektrisitetsproduksjon, fiske og kjøp av utenlandsturer.