Resesjonsfrykten virker å tilta

Aksjemarkedene i USA og Europa fortsatte å falle på fredag, og satte med det punktum for en ganske begredelig børsuke. S&P500 og Nasdaq i USA endte uka med fall på henholdsvis 4,8 % og 5,5 %. Stoxx600 i Europa endte uka ned 2,9 %. At amerikanske aksjer falt mest forrige uke skyldtes nok at verdsettingen av selskapene som er dominerende der er mer utsatt for høyere renter, og det var renteoppgang som virket å være hovedårsaken til børsfallene forrige uke.

To- og tiårsstatsrenter i USA steg med henholdsvis 29 og 13 basispunkter forrige uke, til 3,87 % og 3,45 % nå. Gjennom store deler av august har 10-2 års rentekurven, altså forskjellen mellom ti- og toårsrenter, blitt brattere, det vil si at 10-årsrentene har steget mer enn toårsrentene. Den trenden snudde altså forrige uke. At renter med kort løpetid nå har steget mer enn renter med lang løpetid antyder flere ting. For det første understreker det at Feds balansereduksjon, altså at de kvitter seg med deler av beholdningen sin av statsobligasjoner, ikke er det som driver rentene opp nå. Hadde det vært det hadde det vært naturlig at renter med lang løpetid steg mer enn de med kort løpetid, eller i hvert fall like mye. At de korte rentene stiger mest understreker at det er forventninger til hvor mye Fed skal heve styringsrenta som driver markedsrentene opp.

Hvor mye Fed skal heve styringsrenta påvirker igjen frykten for en resesjon, og det er det andre vi kan lese ut av den siste tidens renteutvikling; nemlig at resesjonsfrykten virker å tilta. Økt resesjonsfrykt skyldes nok en kombinasjon av at det oppfattes som uunngåelig når Fed ligger an til å stramme inn så mye som de skal,  men også at nøkkeltallene peker i den retningen. Forrige uke viste forbrukstall fra USA at vareforbruket har vært tilnærmet flatt gjennom juli og august. Detaljhandelstall fra Storbritannia på fredag viste et overraskende sterkt fall i omsetningen der i august. Privat forbruk er den viktigste driveren av samlet økonomisk vekst i utviklede økonomier, og når det faller fordi folk handler mindre, som følge av høye priser, er det grunn til å tro at veksten vil dempes betydelig i tida som kommer. Hvor mye sentralbankene skal fortsette å stramme inn, selv om økonomien er på vei inn i en nedtur, og hvorvidt nedturen blir sterk nok til å faktisk ta knekken på inflasjonen, er to av de mest sentrale spørsmålene i tida som kommer.   

Det første av spørsmålene får vi kanskje mer signaler om i uka som kommer, når det er duket for viktige rentemøter på løpende bånd; Sveriges Riksbank på tirsdag, Fed i USA på onsdag, Norges Bank, Bank of England og den Sveitsiske Nasjonalbanken på torsdag, og til slutt Bank of Japan på fredag. Vi venter at Sveriges Riksbank og Fed skal heve med 75 basispunkter, men vi tror Norges Bank og Bank of England vil nøye seg med 50 basispunkter. Markedsprisingen indikerer renteheving i samme størrelsesorden i Sveits, mens Bank of Japan trolig vil fortsette å skille seg ut med sin fortsatt ultraekspansive politikk.

De siste inflasjonstallene fra Norge og USA har gjort at usikkerheten rundt hvor store rentehevinger som kommer har sentrert seg på litt ulike steder. Eller rettere sagt: usikkerheten knyttet til hvorvidt Norges Bank kan heve med så mye som 75 basispunkter har mer eller mindre forsvunnet etter inflasjonstallene for august for to uker siden, som for en gangs skyld var lavere enn ventet. Kombinert med svake BNP-tall for juli og betydelig svakere signaler fra Norges Banks Regionale Nettverk forrige uke er det lite som tyder på at Norges Bank skal heve renta så mye nå.   
I USA var inflasjonstallene for august derimot overraskende høye, noe som har gjort at det på Wall Street har blitt hvisket om en mulig renteheving på hele 100bp (!). Det kan se ut til at det blir med hviskingen; markedsprisingen indikerer en ganske stor overbevisning blant investorene om at Fed nøyer seg med 75bp, men spennende blir det onsdag kveld likevel. Hva Fed sier om utsiktene fremover, og signalene fra de såkalte «dot-plotene», der medlemmene i den pengepolitiske komiteen legger fram sine forventninger til styringsrenta de neste par årene, blir spesielt interessant.
Les Knut Magnussens forhåndsomtale på Fed og Bank of England her og her, Kjersti Hauglands forhåndsomtale av Norges Bank her,  og Oddmund Bergs forhåndsomtale av Riksbanken her for mer detaljer. (Merk at BoEs møte ble utsatt en uke, fra 15. september til torsdag denne uka).