Resesjonsrisikoen ser ut til å øke

Aksjemarkedene avsluttet riktig nok forrige uke med en solid oppgang på fredagen, men det store børsfallet som kom etter de høye amerikanske inflasjonstallene 10. juni er ikke på noen måte hentet inn. Amerikanske børser steg markert fredag etter at Feds Bullard nedtonet faren for – nettopp – en ny resesjon i USA. Lange renter har avtatt betydelig i det siste. Den amerikanske tiåringen var nesten oppe i 3,5 prosent 14. juni, falt ned mot 3,0 prosent på torsdag, men er nå oppe i rundt 3,15 prosent igjen. Også de europeiske lange rentene har falt mye i det siste. Det er nærliggende å knytte rentefallet til resesjonsfrykt.

Også økonomene tar i økende grad inn over seg at resesjonsrisikoen øker. Ifølge en artikkel i FT før helgen anser for eksempel Goldman Sachs nå sannsynligheten på hele 48 prosent for resesjon i løpet av de kommende to årene, med 30 prosent for at det skjer allerede i år. Moody’s Analytics anslår sannsynligheten til 40 prosent for resesjon i USA det kommende året, men hevder at den er enda høyere for Europa. Våre prognoser fra april viser et særdeles svakt vekstbilde for USA neste år, som også innebærer oppgang i ledigheten.   

Et viktig vendepunkt kom da Fed leverte hevingen på hele 75bp. for knappe to uker siden. Samtidig indikerte sentralbanksjef Powell at neste heving kan bli like stor. Markedet priser nå inn en svært høy sannsynlighet (litt over 90 prosent) for at neste renteoppgang, som kommer 27. juli, også blir på 75bp. De kraftige hevingene viser tydelig at Fed er sterkt på etterskudd, og ikke kan avvente effektene på økonomien. Det i seg selv øker åpenbart faren for at medisinen mot inflasjonen blir for sterk. Uansett er det vanskelig å se hvordan Fed skal få inflasjonen ned uten at ledigheten øker, noe som nesten alltid er ensbetydende med resesjon.  

Det er foreløpig få håndfaste indikasjoner på at økonomiene bremser. Vår egen makroscore, som oppsummerer makrobildet, har avtatt betydelig denne våren, men indikerer fortsatt en økonomisk vekst rundt trend. Kina har bidratt vesentlig til nedgangen som følge av nedstengningene, som (foreløpig) synes å være over. Ellers er det tydelig at husholdningene nå fremstår svært negative i mange land. Forbrukertilliten er på rekordlave nivåer, og øker dermed risikoen for et fall i forbruket. På den andre siden har mange husholdninger velfylte sparekontoer etter pandemien, spesielt i USA. Og, det var en overraskende sterk oppgang i nyboligsalget i mai.  

Norsk forbrukertillit er intet unntak. Fredagens tall fra ForbrukerMeteret viste ny nedgang til rekordlave -20,1. Tilliten både til egen og landets økonomi er på et lavmål. Det skyldes nok høy inflasjon og utsikter til renteoppgang. Detaljene viser at de aller fleste ser for seg litt eller mye høyere renter om 12 måneder. Men, det står likevel i sterk kontrast til at det for tiden er rekordlav arbeidsledighet, stor mangel på arbeidskraft og skyhøye olje- og gasspriser som styrker de norske statsfinansene. Historien har vist at svak tillit ikke er ensbetydende med svakt forbruk, selv om det var tilfellet under finanskrisen. Nå straks kommer detaljomsetningen for mai.  

Energiprisene er en nøkkelfaktor i risikobildet, spesielt for Europa. Gassprisene har i det siste økt markert og minnet oss på risikoen for at denne gassen i verste fall kan forsvinne helt fra markedet. Om det skulle skje, vil utvilsomt Tysk økonomi gå inn i en bratt nedgang. Bundesbank har anslått et fall på 5 prosent, noe som utvilsomt vil rive med resten av eurosonen i fallet. Det ser ut til at oljeprisen har falt på resesjonsfrykt i det siste. Brent har hentet seg litt opp gjennom helgen og handler nå på knappe 113 dollar fatet.

Det er verdt å minne om at resesjoner er svært ulike. Varigheten i amerikanske nedgangstider etter andre verdenskrig har for eksempel variert fra 6 til 18 måneder. Da ser vi bort fra pandemien som ga et fall på kun to måneder. Utslagene på BNP har også variert mye.  

Viktigst denne uken er Riksbankens møte på torsdag, der det ventes en heving på 50bp.