Resesjonssignal fra eurosonen

Euroen fikk en nesestyver i går, da foreløpige PMI-indekser for oktober skuffet med signaler om at eurosonen er inne i en mild resesjon. Indeksen for industrien falt fire tideler til 43,0, et nivå som bærer bud om et klart fall i aktiviteten. Indeksen for tjenestesektoren falt enda mer, med ni tideler til 47,8. Det er den laveste noteringen siden februar 2021, og et signal om moderat nedgang i aktiviteten. Merk likevel PMI-indeksene ikke har klart å speile den faktiske BNP-veksten så godt i år. BNP-tall for tredje kvartal kommer tirsdag neste uke.

Gårsdagens bankutlånsundersøkelse fra ECB viste at låneetterspørselen både fra husholdninger og bedrifter fortsatte å falle mye i tredje kvartal. Bankene strammer dessuten videre inn på sine utlånskriterier, og overfor husholdninger var innstramningen betydelig større enn bankene hadde planlagt i kvartalet forut. Bankene rapporterer også at reduksjonen i ECBs balanse bidrar til strammere utlånsvilkår gjennom en forringelse både av likviditetsposisjoner og vilkår for markedsfinansiering.  

ECB er nok derfor styrket i troen på at renteøkningene det siste drøye året virker etter hensikten. Etterspørselen i økonomien har blitt klart svakere, noe som trolig vil gi seg utslag i et mindre stramt arbeidsmarked og lavere lønns- og prispress framover.

EURUSD noteres i morgentimene så vidt over 1,06, en nedgang på 0,7 prosent fra samme tid i går, og ikke minst godt under årstoppen på 1,12 i midten av juli, før en periode med nedgang startet. Men går det som vi tror, med svakere nøkkeltall fra USA mot slutten av året og inn i 2024, samtidig som eurosonens økonomi stabiliserer seg (se siste avsnitt av Ingvilds morgenrapport i går), vil det være euroens tur til å vise muskler framover.

Rentefallet mandag ettermiddag har ikke blitt reversert. Renta på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid («tiåringen») noteres i skrivende stund til 4,84 prosent, omtrent det samme nivået som den falt tilbake etter en kort visitt over den symbolsk viktige 5 prosentterskelen rundt lunsjtider mandag. Tilsvarende europeiske renter trekker også nedover, den norske med sju tideler i går, til 4,04 prosent.

Bremsen i renteskrekken løfter børsene. Europeiske Stoxx 600 steg med 0,4 prosent i går, mens amerikanske S&P 500 og Nasdaq steg med henholdsvis 0,7 og 0,9 prosent. Høyere risikoappetitt skulle i utgangspunktet bidratt til drahjelp for den norske krona, men et oljeprisfall på 2,5 prosent i løpet av gårsdagen kan ha døyvet den effekten.

Den norske krona er klart svakere enn Norges Bank anslo i sin septemberrapport. EURNOK og USDNOK noteres nå til 11,82 og 11,15, henholdsvis ett og ni øre høyere enn tirsdag morgen. Det har – med rette – bidratt til å trekke renteforventningene opp igjen etter at KPI-tallene for september senket dem betraktelig. Nå prises det igjen inn en (liten) overvektsannsynlighet for rentehopp i desember.

På dagens nøkkeltallkalender vil vi trekke fram tre elementer. Den tyske Ifo-indeksen vil kunne forsterke eller nyansere det negative inntrykket fra gårsdagens PMI-indekser. Konsensusestimatet peker mot en marginal oppgang i oktober, men merk at dette ble gitt før gårsdagens tyske PMI ble endte opp med en ny nedgang i stedet for den ventede oppgangen.  Fra USA får vi i ettermiddag tall for nyboligsalg i september, som er ventet å stige litt, etter et kraftig fall måneden før. Kombinasjonen av høye boliglånsrenter og stigende boligpriser (!) gjør det stadig dyrere å kjøpe bolig i USA. Sent i kveld skal Fed-sjef Jerome Powell på talerstolen. Ettersom det er snakk om en kort velkomsttale på et arrangement i Washington kommer det neppe store nyheter fra Powell denne gang. Han fikk tross alt sagt sitt om renteutsikter og langrenteoppgangen forrige uke.

MERK: Innholdet i dette nyhetsoppslaget er å anse som en generell investeringsanbefaling. Innholdet må ikke oppfattes som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte mottaker, og er heller ikke ment å utgjøre juridisk, finansiell, kommersiell, skattemessig eller regnskapsmessig rådgivning. Nyhetsoppslaget er basert på en investeringsanalyse («Rapporten») utarbeidet av DNB Markets, et forretningsområde i DNB Bank ASA.

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «Investeringsanbefalinger på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.