Riksbanken holder renten i ro

Riksbanken kommer med rentebeslutning i dag klokken 10. Det er på forhånd ikke ventet at den svenske sentralbanken skal endre styringsrenten på dette møtet. Renten ble satt ned til 2,0 prosent i juni. Signalene fra Riksbanken var da at det muligens kan komme et kutt til, om ikke den økonomiske situasjonen forbedrer seg. Basert på tallene som har kommet inn, er det ingen grunn til å vente noe kutt. Siden juni har man imidlertid fått inn en inflasjonslesing godt over forventning, som gjør at det ikke er noen grunn til å forvente at Riksbanken foretar seg noe som helst på dette møtet. Man kunne fortsatt se for seg at det vil komme et kutt til i løpet av høsten, men vår forventning er at veksten vil ta seg opp snarlig, og dermed ikke gi behov for dette.

Det endte med en nedgang på om lag 1,5 prosent for Nasdaq i går, Nvidia falt 3,5 prosent. Gårsdagen var sånn sett et godt eksempel (og en nyttig påminner) på hvor avhengig den overordnede utviklingen er av de store enkeltselskapene. Sentimentet var imidlertid svakt på bredere basis i USA i går. Russell 2000 var ned 0,8 prosent, S & P500 ned 0,6 prosent. Den svake utviklingen på amerikanske børser kom i kjølvannet av en god børsdag i Europa (Stoxx 600 opp 0,6 prosent) som virket preget av optimisme i forbindelse med gode signaler fra møtene mellom USA og Europa, som blant annet skal ha handlet om en sikkerhetsplan for Ukraina. EURNOK bykset opp 7 øre rundt lunsjtider i går og handler nå på 11,98.

I kveld kommer det møtereferat fra forrige Fed-møte. Der ble renten holdt uendret, og man hadde heller ikke mottatt revisjonene av nonfarm-payrolls som trolig gir opphav til et mye svakere syn på arbeidsmarkedet. Referatet vil likevel bli fulgt med interesse, da komitémedlemmenes vurdering av arbeidsmarkedet før payrolls er et viktig utgangspunkt. Videre kan det være av interesse om flere komitémedlemmer støttet argumentasjonen til Waller og Bowman for rentekutt. I tillegg vil vurderingene rundt inflasjonen være viktig, da spesielt i hvilken grad dette ses på som midlertidig eller mer seiglivet.

Gårsdagens eneste nøkkeltall av interesse var igangsetting av boliger i USA. Disse steg vesentlig mer enn konsensus hadde lagt til grunn (5,2 prosent mot -1,8 prosent forventet), og kan sånn sett tyde på at det vil bli høyere bidrag fra boliginvesteringer til veksten i tredje kvartal. På den annen side falt igangsettingstillatelsene 2,8 prosent, noe som er med på å balansere inntrykket av hvor sterkt drag det er i boligbyggingen på litt lengre sikt.

Har ikke valget noe å si? I går publiserte vi vår Economic Outlook 2–25. I denne skriver vi, for noen, overraskende lite om hvilke implikasjoner valgutfallet vil ha for norsk økonomi. Det korte svaret er at det er vanskelig å finne klare spor av hvem som sitter i regjering i norske makrotall. Finanspolitikken spiller en viktig rolle for de økonomiske utsiktene, men hovedpostene i budsjettet, samt størrelsen på pengebruk via handlingsregelen, er det bred enighet om på tvers av partiene. Forslag til skatteendringer vil åpenbart kunne ha noe å si for enkeltpersoner og selskap, men her vil ofte en lettelse i ene enden måtte dekkes inn et annet sted. Dermed slår det mindre gjennom i makro, spesielt på kort sikt. All den tid det ligger an til at partiene til slutt må inngå kompromisser fra valgløftene sine, er det svært uklart om disse kommer. Fraværet av snakk om store reformer støtter også dette synet. Dermed vil vi trolig ende opp med tynt grunnlag for å endre syn på norsk økonomi som følge av valget. Rapporten er presentert i podkasten Utbytte og gårsdagens webinar kan ses i opptak her.