Riksbanken stikker hodet frem i dag

I dag vil Riksbanken trolig stikke hodet fram i sentralbankfeltet, ved å kutte styringsrenten, med 25 basispunkter til 3,75 prosent. På forrige møte i mars slo Thedéen og co. fast at «behovet for en innstrammende pengepolitikk avtar når inflasjonen faller mot målet og den økonomiske aktiviteten er svak. Om inflasjonsutsiktene fortsetter å være lovende, kan renten trolig kuttes i mai eller juni». I tiden som har gått etter møtet, har den underliggende inflasjonen vært klart på nedsiden av Riksbankens anslag, samtidig som BNP-tallene vitner om at en mild resesjon har gått over i stagnasjon – slik sentralbanken hadde ventet. En videre økning i arbeidsledigheten, til 8,6 prosent i mars, peker også i retning av et rentekutt nå.

Det er likevel en «close call». Den pengepolitiske komiteen kan velge å avvente, i så fall først og fremst fordi forventninger om forsinkede rentekutt i USA bidrar til negativt press også på den svenske krona, som igjen kan gi uønskede inflasjonsimpulser. I markedet er det priset inn omtrent 70 prosent sannsynlighet for kutt i dag. 13 av 20 analytikere i Bloombergs undersøkelse venter det samme, mens de resterende sju tror sentralbanken avventer. Les Oddmunds forhåndsomtale om møtet her.

Er den amerikanske renten høy nok til å få bukt med inflasjonspresset? Dette spørsmålet var tema i Neel Kashkaris essay, som fikk oppmerksomhet da det ble publisert i går. Her peker sjefen for Minneapolis Fed på at boligmarkedet har vært overraskende motstandsdyktig relativt til tidligere episoder der pengepolitikken tilsynelatende har vært tilsvarende stram. Boliginvesteringer er en viktig gjennomslagskanal for pengepolitikken. Motstandsdyktigheten kan, sammen med et fortsatt solid arbeidsmarked og en sideveis inflasjonsutvikling i første kvartal, være et tegn på at det nøytrale nivået på renten (nivået som er forenelig med en stabil økonomisk utvikling og lav og stabil inflasjon) ligger høyere enn før, i det minste på kort sikt.

En oppfatning av at nøytralrenten kan være midlertidig høyere, er ikke så lett å formidle gjennom Feds kommunikasjonsverktøy, skriver Kashkari. FOMC opererer med kun med et «dot plot», der vi ser medlemmenes anslag på den nøytrale renten på sikt. Her har Kashkari nøyd seg med en moderat oppjustering av sitt anslag, fra 2,0 til 2,5 prosent.

Minneapolis Fed-sjefen, som ikke har stemmerett i FOMC i år, er likevel ikke fremmed for tanken på rentekutt i år. På en konferanse i går sa han at han trolig vil anslå et sted mellom null og to kutt innen årsslutt når komiteen møtes igjen i juni. Han mener også at et rentehopp sitter langt inne for komiteen, uten at han ville utelukke at det kan skje.

I det nøkkeltallsfattige døgnet vi har bak oss har dollaren styrket seg på bred basis. Mens europeiske børser steg i går (hovedindeksen Stoxx 600 med 1,1 prosent), kan stemningen på amerikanske børser best beskrives som avmålt, med sideveis utvikling både for S&P 500 og Nasdaq. Dagen i dag har startet småsurt, med nedgang på asiatiske børser. Den norske krona har svekket seg det siste døgnet. EURNOK og USDNOK noteres i skrivende stund på 11,76 og 10,94, henholdsvis åtte og ni ører høyere enn tirsdag morgen.

Mens vi har fri i morgen, vil Bank of England publisere sin rentebeslutning. Vi venter at Bailey og co. vil trå vannet og holde på sin dataavhengige tilnærming til rentesettingen framover. Selv tror vi at første kutt i den britiske styringsrenten vil drøye til november. Les Knuts forhåndsomtale her.