DNB Markets morgenrapport 2. juli:
Riksbanken valgte som ventet å holde styringsrenten og rentebanen uendret på 0,0 prosent på gårsdagens rentemøte.
Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Knut A. Magnussen:
Sentralbanken varslet imidlertid nye tiltak for å kontre nedgangen i inflasjonen og i den økonomiske aktiviteten. Rammen for kjøp av verdipapirer økes fra 300 millioner SEK til 500 millioner SEK, og kjøpene vil fortsette til utgangen av juni 2021.
Fra september i år vil Riksbanken også begynne å kjøpe selskapsobligasjoner for til sammen 10 millioner, dog maksimalt 70 prosent av totalt utestående obligasjonsgjeld for enkeltselskaper. Sentralbanken senker også rentepåslaget på 3 og 6 måneders lån til bankene fra 0,2 til 0,1 prosentpoeng
Tross de nye tiltakene tror ikke Riksbanken den greier å få inflasjonen tilstrekkelig opp. Ifølge de nye anslagene, vil kjerneinflasjonen (KPIF) stige fra 0,4 prosent i år til 1,4 prosent neste år. Inflasjonen vil dermed fortsatt ligge godt under inflasjonsmålet på 2 prosent. Ifølge prognosene vil BNP falle med 4,5 prosent i år, og øke med 3,6 prosent neste år. Om Riksbanken får rett, betyr det at svensk økonomi rammes i mye mindre grad enn mange andre EU-land. Årsaken er antakelig at svenske myndigheter valgte ikke å stenge ned hele økonomien, slik de fleste andre land gjorde.
Referatet fra Feds rentemøte viste at det var stor oppslutning om å videreføre den særdeles stimulerende pengepolitikken. Det fremkom likevel enkelte nyanser som kan være verd merke seg. Rentekomiteen (FOMC) var enige om at de pengepolitiske tiltakene hadde virket bra så langt, men var tydelig engstelige for nye virusutbrudd som følge av en for tidlig gjenåpning av økonomien, slik vi nå ser tydelig i mange delstater. FOMC virker også bekymret for at inflasjonen vil bli for lav fremover, som følge av svak etterspørsel, og ser liten oppsiderisiko for inflasjonen.
FOMC fremstår samstemte i et ønske om å gå over til mer eksplisitt guiding både for styringsrenten og for kjøpene av verdipapirer fremover. På møtet var det en egen sesjon om «forward guidance, og «yield curve caps». FOMC uttrykte klar skepsis til å holde de lange rentene lave gjennom «caps», slik f.eks. Reserve Bank of Australia har startet med i våres. Det virker derfor mer sannsynlig at Fed heller vil binde forventet utvikling i styringsrenten opp mot eksplisitte målvariable, og på den måten oppnå mer effektiv pengepolitikk, enn å innføre «yield curce caps».
ISM for industrien steg klart mer enn ventet i juni, men i tråd med regionale indekser og havnet på 52,6. Etter tre måneder med fallende aktivitet, er den igjen stigende for amerikansk industri. Detaljene viser en særdeles kraftig oppgang for produksjon og nye ordre (som begge steg med mer enn 24 poeng), som lover godt for aktiviteten fremover. Sysselsettingen henger imidlertid etter, tross god oppgang også for denne delindeksen i juni.
Det kom også noen relativt positive tall fra eurosonen i går. PMI-ene for industrien i juni ble revidert en del opp i forhold til de foreløpige tallene. For eurosonen samlet sett ble indeksen justert opp fra 46,9 til 47,4. Selv om dette er en uvanlig stor revisjon, er nivået fortsatt godt under 50, hvilket betyr fortsatt fall i aktiviteten fra et svært lavt nivå. For de store landene er det kun den franske indeksen som ligger over 50 og indikerer ekspansjon. Den tyske ledigheten økte mindre enn ventet, til 6,4 prosent, og bekrefter at de tyske tiltakene ser ut til å fungere godt.
Tross solide makrotall var det ingen større utslag i de globale aksjemarkedene i går, med en blandet utvikling både i USA og i Europa. I USA vedtok Huset nye sanksjoner mot kinesiske myndighetspersoner som vedtok den nye Hongkong-loven. Her hjemme snudde kronen etter å ha svekket seg mot sentrale valutaer i går. Nedgangen i EURNOK og USDNOK det siste døgnet tilsvarer en styrkelse på hhv. 0,8 prosent mot EUR og 1,2 prosent mot USD. Styrkingen kom antakelig som følge av en mer positiv stemning i markedet.
I dag kommer de amerikanske arbeidsmarkedstallene for juni, en dag tidligere enn normalt pga. den amerikanske nasjonaldagen. Etter den overraskende utviklingen i mai, da antall jobber økte med 2,5 mill. og ledigheten falt til 13,3 prosent, er det ventet ytterligere bedring i juni. Siden gjenåpningen fortsatte i juni, er det rimelig å tro at flere kom tilbake i jobb denne måneden enn i mai, selv om gårsdagens ADP-rapport antyder det motsatte. Det anslås også ytterligere nedgang i AKU-ledigheten, selv om den registrerte ledigheten («continued claims») ikke har avtatt noe særlig.