Risiko for en enda mer ekspansiv finanspolitikk

Revidert nasjonalbudsjett for 2026 legges fram i dag, kl. 11:45, men noen nøkkeltall publiseres kl. 08:00. Budsjettavtalen mellom Ap, Sp, MDG, SV og Rødt resulterte i et mer ekspansivt budsjett enn regjeringen opprinnelig foreslo. I det vedtatte budsjettet anslo Finansdepartementet at det strukturelle oljekorrigerte underskuddet ville øke til 584,0 mrd. kroner. Budsjettimpulsen ble anslått til 0,6 prosentenheter, og uttaket fra Oljefondet beregnet til 2,8 prosent. Vi anslo at det vedtatte budsjettet vil løfte fastlands-BNP med rundt 0,2 prosent. 

I mars vedtok Stortinget å kutte drivstoffavgiftene midlertidig for å dempe virkningen av høyere oljepriser. Kuttet er anslått å svekke budsjettinntektene med 5,5 mrd. kroner, og det er opp til regjeringen å foreslå inndekning. Senterpartiets støtte til avgiftskuttene ble oppfattet som et avtalebrudd, og flere av støttepartiene har fremmet krav om større gjennomslag for sine saker. Med begrenset vilje blant budsjettpartnerne til å finansiere skattekutt og økte utgifter, er det en risiko for en enda mer ekspansiv finanspolitikk, eller uheldige inndekningsforslag vedtatt en sen nattetime. 

I 2025 var det oljekorrigerte underskuddet 475,7 mrd. kroner, ned fra et tidligere anslag på 480,2 mrd. kroner. I dagens reviderte budsjett vil anslaget på det strukturelle underskuddet for fjoråret bli oppdatert. Det kan være at anslagsendringer basert på nye nivåer for inntekter og utgifter i fjor kan bidra noe til inndekking i år.

I dag kommer det inflasjonstall fra USA. Konsumprisindeksen steg med 3,3 prosent å/å i mars, løftet av en økning i bensinprisene på 21,2 prosent m/m. Kjerneprisene økte derimot med kun 0,2 prosent m/m, den laveste månedsveksten siden mai i fjor, tross en solid oppgang i prisene på transporttjenester. Bensinprisene steg videre i april, og vi anslår at årsveksten økte til 3,8 prosent. Kjerneprisene ventes igjen å øke moderat, med 0,2 prosent m/m, slik at årsveksten i kjerneinflasjonen forblir uendret på 2,6 prosent. Våre prognoser avviker kun marginalt fra konsensusforventningene, men vi venter ingen betydelig markedsreaksjon på eventuelle overraskelser.

Norsk kjerneinflasjon i april ble 3,2 prosent å/å, som anslått av Norges Bank i mars. Vi ventet litt sterkere vekst. Prisene på matvarer steg enda mer enn vi anslo på forhånd, men fall i prisene på møbler og husholdningsartikler mer enn motvirket dette. Likevel ser det ut til at den underliggende prisveksten er i overkant av 3½ prosent, og Norges Banks beregninger av trimmet gjennomsnitt og vektet median viste begge en årstakt på 3,7 prosent. Kuttet i drivstoffavgiftene bidro til at samlet inflasjon avtok til 3,4 prosent, fra 3,6 prosent i mars. 

Det ble ingen store markedsutslag av gårsdagens pristall. EURNOK noteres i dag tidlig ned 0,1 prosent fra i går morges, mens EURUSD har holdt seg nær uendret. Litt stigende oljepris og fortsatt usikkerhet om mulighetene for en avtale mellom USA og Iran bidro til oppgang i aksjekursene i energisektoren, men dempet oppgangen i andre sektorer. S&P 500 endte opp 0,2 prosent.

Forbrukertilliten i Norge falt i andre kvartal med 11,5 poeng til -22,1. Det var et bredt fall, både for vurderingene rundt egen og landets økonomi. Panelet som er spurt, viser mindre interesse for å reise, men vil i større grad pusse opp egen bolig og nedbetale lån. Styrket kroner og økte renteforventninger har trolig spilt inn. På den annen side er sammenhengen mellom forbrukertillit og faktisk konsumetterspørsel svak.