Risikoappetitten vendte tilbake

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal:

Dagens tall fra Kina viser at 492 personer nå er døde av koronaviruset, etter at 65 nye dødsfall ble rapportert i Kina i går. Selv om det er en økning i antall rapporterte dødsfall, er vekstratene fallende.

Det kan se ut til at markedene har tro på at spredningen av viruset skal komme under kontroll, og at risikoen for større økonomiske konsekvenser er dempet. I alle fall steg aksjemarkedene i USA og Europa i går. S&P 500 endte opp med 1,5 prosent, mens Stoxx 600 steg med 1,6 prosent.

I Kina i dag har CSI 300 økt med 1 prosent. Japanske Nikkei 225 har hatt en like stor oppgang. Hvorvidt oppsvinget i risikoappetitten bare er et blaff eller av mer varig karakter, er fortsatt tidlig å si. 

Styrket krone

I rentemarkedene har tiårs amerikanske statsrenter steget med nesten 7 basispunkter siden i går morges, men med en liten nedgang i natt.

Tiårs tyske statsrenter er opp omtrent 5 basispunkter. Oljeprisen falt litt i går ettermiddag, men har hentet inn det meste i løpet av natten.

Den norske kronen, som fikk seg en smell på mandag, styrket seg gjennom gårsdagen. EURNOK har falt med 0,5 prosent siden i går morges og handles nå rundt 10,19. Styrkelsene er nok både en reaksjon på de svake nivåene på kronen etter PMI-tallene og at risikoappetitten i markedene har vendt litt tilbake. Mot dollar er styrkelsen av kronen på bare 0,2 prosent. EURSEK falt med 0,7 prosent.

De norske pengemarkedsrentene

De norske pengemarkedsrentene har falt den siste måneden. Tremåneders Nibor hadde årets høyeste notering 9. januar med 1,88 prosent. I går ble den notert til 1,74 prosent. Det har i liten grad vært endringer i forventingene til styringsrentene som har drevet denne nedgangen, men fallende påslag i pengemarkedene, som får tremånedersrenten har avtatt fra 38 basispunkter tidlig i januar til rundt 24 basispunkter nå.

Det kan se ut til at markedene priser inn ytterligere nedgang i påslagene den nærmeste tiden, før de stiger litt frem mot sommeren.

PMI-indekser

Det var få nøkkeltall på kalenderen i går. Dagen i dag er først og fremst preget av PMI-indekser for tjenestesektoren. Indeksene for Japan og Kina er allerede publisert med henholdsvis 50,1 og 51,8. Begge var svakere enn i desember, og for Kinas del litt svakere enn ventet.

I Sverige har PMI for tjenestesektoren vært under 50 de siste fire månedene av fjoråret. Etter en svak november hentet indeksen seg litt inn i desember. Etter den markerte oppgangen i industri-PMI i januar er det trolig forventninger om at også tjeneste-PMI’en skal stige.

I eurosonen og mange av enkeltlandene har det tidligere kommet et flash-estimat for tjeneste-PMI’ene, og de endelgie tallene er derfor ikke så spennende. I USA er det nok mer oppmerksomhet rundt ISM-indeksen for tjenester enn PMI-indeksen. Tjeneste-ISM steg med 1,1 poeng i desember til 55,0 og konsensusforventningene er at den ble liggende omtrent der også for januar.

Omsetningen er inne i et trendskifte

For øvrig kommer det detaljomsetningstall for desember for eurosonen. Normalt er det kanskje ikke så spennende, men denne kan det være tegn til at omsetningen er inne i et trendskifte. Etter noen svake måneder steg omsetningen med 1,0 prosent i november.

Fortsatt vekst i desember indikerer at den langvarige stigende trenden er noenlunde intakt. Men konsensus venter et fall på 1,1 prosent ifølge Bloomberg. Det innebærer at omsetningen har vært nærmet flat de siste månedene og kan tyde på at vi har hatt et trendskifte i detaljomsetningen. Det kan igjen peke mot en noe svakere forbruksvekst fremover.

Boligprisindeksen

Eiendom Norge legger i dag fram boligprisindeksen for januar. Normalt stiger prisene en del i januar, noe som sesongjusterte tall korrigerer for. Vi venter at den sesongjusterte veksten var 0,2 prosent fra desember, og har anslått at boligprisene i år vil stige med 1,5 prosent fra i fjor. Sammen med pristallene kommer det også omsetningstall og andre temperaturmål får boligmarkedet.

De norske varehandelstallene var svake gjennom høsten i fjor. Noe av årsaken var nedgang i husholdningenes kjøp av biler. I januar var førstegangsregistreringen på 10.408 biler. Justert for sesongvariasjoner var dette en liten oppgang fra desember. Trenden er likevel svak, og salget av nye biler i fjor ble det svakeste siden 2013. Våre makroanslag peker mot en videre nedgang i nybilsalget, jf. Knut Magnussens notat fra i går. En vedvarende svak krone tilsier dessuten videre nedgang i importen av brukte biler. Det er dermed liten grunn til å vente at bilsalget skal trekke varekonsumet opp de neste månedene.