Risikoen for raskere renteoppgang øker

Høyeste inflasjon siden 1988. Samlet inflasjon (KPI) steg med 5,4 prosent i april, betydelig mer enn både konsensus, vi og Norges Bank hadde ventet på forhånd. Det er særlig prisene på strøm (inkludert nettleie) som har trukket samlet inflasjon høyere, med en strømprisvekst på hele 14 prosent fra mars til april (og 39 prosent å/å). Samtidig hadde inflasjonen vært 1,8 prosentpoeng høyere om det ikke hadde vært for strømstøtteordningen, ifølge SSBs beregninger. Oppgangen i kjerneinflasjonen var ikke like stor, selv om også den var større enn ventet. Kjerneinflasjon (KPI-JAE) steg med 2,6 prosent i april, opp 0,5 prosentpoeng fra mars. Det var særlig høyere priser på mat, flyreiser, klær og hotellovernattinger som løftet kjerneinflasjonen. Mens prisene på flyreiser og hotellovernattinger nok kan ha steget ekstra i forbindelse med påsken, og dermed reverseres noe allerede i mai, steg matvareprisene til tross for det sedvanlige prisfallet på påskematvarer.

Norges Bank bekymret for varig høy prisvekst, ikke midlertidige forstyrrelser. Selv om inflasjonen i mars var lavere enn Norges Bank anslo i forrige pengepolitiske rapport, og dermed veier opp for noe av overraskelsen i april, virker inflasjonen å være på en noe høyere bane nå enn det sentralbanken la opp til. Trolig vil dessuten inflasjonstakten stige videre utover i året, det ligger i både våre egne og Norges Banks prognoser. For at det skal kunne bidra til at styringsrenten settes opp raskere enn dagens plan om en kvarting i kvartalet, må det imidlertid være utsikter til en varig oppgang i inflasjonen ifølge sentralbanken. Tross en noe høyere inflasjonsbane nå, virker det prematurt å konkludere med at inflasjonsforventningene skyter ytterligere fart eller at vi ser tegn til en sterkere lønns- og prisspiral. Skulle imidlertid inflasjonen overgå forventningene også i mai, vil det legge press på Norges Bank ved neste korsvei i juni.

Markedet priser uansett flere og raskere rentehevinger enn Norges Bank signaliserer. En så stor overraskelse som gårsdagens inflasjonstall vil oftest bidra til et løft i norske renter, men reaksjonen på tallene var beskjeden og kortvarig. I stedet fortsatte norske renter å falle i takt med internasjonale renter (mer under). Likevel, der Norges Banks siste rentebane indikerer en styringsrente som settes opp til 2,5 prosent innen utgangen av 2023, priser markedet inn en topp på 2,8 prosent og at vi får 6 hevinger det nærmeste året. Dermed virker markedet allerede å ta høyde for noe høyere inflasjon fremover enn Norges Bank.

Frykten for vekstbrems preger fortsatt finansmarkedene, selv om markedsbevegelsene ikke var like entydige i går som tidligere. Amerikanske aksjemarkeder endte blandet, etter tre dager med fall. Kommentarer fra medlemmer av rentekomiteen (FOMC) var blandet, med Waller som vurderte økonomien som sterk og Mester som ikke vil utelukke hevinger på 75bp. Lange renter fortsetter å falle, med både amerikanske og norske 10 års swaprenter ned rundt 3,05 prosent.

Største månedlige kronesvekkelse siden pandemi-panikken i 2020. Som så ofte ellers, når det blåser opp til ruskevær i finansmarkedene er kronen blant taperne i valutamarkedet. Faktisk er svekkelsen av kronen den siste måneden den største siden pandemiens utbrudd, og før det, siden finanskrisen. Økte vekstbekymringer internasjonalt har dermed betydd langt mer enn høyere rentedifferanser og nokså stabile priser på olje og gass. At usikkerheten tiltok etter en fase der kronen var ansett for å være blant valutaene som skulle tjene mest på sentralbankenes innstramming og høyere energipriser i kjølvannet av Ukraina-krigen, har trolig gjort svekkelsen større enn den ellers ville vært.

Ukens klare høydepunkt på nøkkeltallskalenderen kommer senere i dag. Den høye inflasjonen er amerikanernes viktigste økonomiske utfordring for øyeblikket, sa president Biden i går. Den månedlige veksten i kjerneprisene har kommet ned de siste månedene, og tallene for april er ventet å vise at også årstakten faller. Lavere bensinpriser demper samlet inflasjon, og nå faller dessuten bruktbilprisene. Siden det nå er et år siden kjerneinflasjonen opplevde et løft i månedsveksten, vil dette nå bidra til å dempe årstakten fremover (såkalte base-effekter). Men selv om vi tror inflasjonen vil falle fremover, tror vi den holder seg betydelig høyere enn inflasjonsmålet i lang tid fremover.